Trøbbel i paradis

Blei ikke spesielt glad da jeg våknet i mårrest og så at det fortsatt snødde. Hva er greia med at det skal komme 100 cm snø som bruker én måned på å renne bort hver jækla måned nå i vinter? Det er nesten så jeg vil gå så langt som å si at jeg heller vil være hjemme i trøndelag hvor det er minus 20. Der oppe slipper de iallefall å vasse til skola med sørpe opp til knærne hver fukkings dag. Dette gjør meg så frustrert at jeg nettopp fikk et nervøst sammenbrudd og slo i veggen til hendene mine blødde. Åh, nei, I had myself confused with Alexander Rybak der for et lite sekund. Mitt lille værproblem blir vel bare bare en liten fillesak sammenlignet med det Rybaken har rotet seg bort i. Visstnok er "de store gutta" mot ham, og det høres jo ikke bra ut. Lurer bare litt på hvem han mener at disse store guttene er. For å være ærlig er vel de fleste gutter ganske store sammenlignet med Rybak. Kanskje har han kranglet med bestisen Didrik Solli-Tangen? Det må nok være en stor påkjenning for veslefrikk med fela.

Over til mine store filleproblemer igjen. Og dette er alvorlig altså, folkens. Fyren som jeg og Ida bruker å spionere på over gata har byttet kontor. Plutselig har de fjernet alt av pulter og datautstyr fra rommet og satt inn en tavle der. Hvem skal vi nå se på de få gangene vi sitter ved middagsbordet og spiser middag? Katastrofalt!

Kontoret hvor han egentlig jobber ligger øverst til høyre der. Kjære kontormann, hvor har du blitt av? Jeg lover å ikke disse deg fordi du er inne på VG Nett i arbeidstiden mer!

Look-a-likes vol. 1

Det er lørdag. Det er OL. Det er langrenn 30 km for menn med skibytte. Kan det bli bedre? Svaret er mest sannsynlig ja, med tanke på at jeg for øyeblikket blogger istedenfor å vie all min oppmerksomhet til tv-skjermen. Men la oss nå late som at jeg synes at 30 km er en akkurat passe lang distanse og at jeg følger nøye med på løpet. Jeg er jo tross alt norsk.

OL har medført mange hyggelige overraskelser og oppdagelser for meg. Nå tenker jeg ikke først og fremst på hvor moro det er å se på folk som tryner, nørds i kule bukser eller nordmenn som tar gull, men på idrettsutøvere med (tilsynelatende) tvillinger fra Hollywood. Det jeg egentlig ville dele med dere er nemlig tidenes tvillingpar: Aksel Lund Svindal og John Corbett (Aidan i Sex & The City). De er søren meg som to dråper vann

...som to utrolig handsome dråper vann!

*Spennende overskrift*

Morning! Det er kanskje ikke morgen lenger her i Norge, men sannsynligheten for at det er morgen et eller annet sted i verden er vel ganske stor. Poenget er at jeg er ganske dau. Man skulle trodd at to paracet, to kopper kaffe og 9-10 timer søvn skulle fått litt liv i meg, but noooo. Nå hører jeg på Morten Abel og ser One Tree Hill på TVn. Dvs. gjør jeg to ting jeg ikke liker. Men skal innrømme at hatet mitt for Morten Abel og One Tree Hill har blitt en smule dempet de siste åra. Må jo respektere at andre liker noe jeg ikke liker og alt det der tullet. For å være ærlig vet jeg ikke hvorfor jeg hatet Morten Abel så mye før heller. Han er jo norsk. Må være greie med norske musikere...bortsett fra type Jan Eggum og Bjørn Eidsvåg da. De gjør meg nesten litt flau over å være norsk.

Uansett. Hadde det moro på "klassefest" i går. Dog vi aldri stakk på klassefesten. Kvelden besto av synging (både på engelsk og indisk), rapping og dansing. Og å tenke ut nye og geniale oppfinnelser, selvfølgelig.

Tequila Sunrise! Med litt drøyt mye tequila

Her er Sandiyas fantastiske oppfinnelse. Gjennbruk av isbitposer!

Nå skal jeg se Home & Away. Sitter bare og venter på at Sam skal dø. Oops, spoiler allert!

Kake og Kaizers og sånt...

Heisannsveisann! Nå sitter jeg i senga mi og fryser. Kos. Tenkte kanskje at jeg kunne komme med en liten oppdatering nå istedenfor å bare skrive om ekstremt fascinerende ting som skjer ute i den store vide verden. Livet mitt ligger vel på grensa til å være like fascinerende som google street view og froskemenn, right?

Er det bare jeg som synes programmer med lyd når du logger deg av og på er ufattelig skummelt? Har dere hørt det "sukket" som kommer opp når du logger deg av skype? Fryktelig! Det er som om PCn din plutselig har fått human feelings jo! Jaja, nå var det ikke akkurat datamaskiner med følelser jeg skulle skrive om her. Hm, hva skulle jeg skrive om igjen?

Vel, det som skjer er: Lagde oreokake/dotskake og hadde et lite Scrubs-maraton i går. Kake og Scrubs = verdens beste kombi. Enda bedre: vi har fortsatt igjen litt kake.

Bildet er fra bloggen til Ida. Og ja, litt skam at kaka ikke er rund, men sånn er det når man er studenter og ikke har rund kakeform. Forresten måtte vi bruke sjokolademousse med DAIM (!!!) i kaka. Det er også en skam. Vanlig sjokolademousse er tydeligvis mangelvare her i Bergen.

Også har jeg bestilt billetter til Kaizers i Oslo spektrum i april neste år. Denne gangen bestemte jeg meg for å være tidlig ute. Var jo for seint ute med å kjøpe billetter til konserten som var her i Bergen i går. Det skal bli digg å bo i Oslo. Da kan jeg jo stikke på konserter hele tiden + at jeg har noen å stikke på konsert med (no offence Slængs, men vi har kanskje en smule ulik musikksmak)!

Forresten så har jeg blitt helt hekta på å melde meg inn i sære grupper på facebook. Egentlig hater jeg folk som melder seg inn i usaklig mange grupper, fordi jeg rett og slett driter i om de vil ha freias påskeegg i 50 000 grams-plate eller smash-brus eller hvasøren det er folk vil ha. Prøver å forsvare meg med noe sånt som at hvis jeg begynner å le av tittelen til gruppa så har jeg lov å melde meg inn i den. Agreed? Back me up here!

Nei, stakkars dere som må høre på dette tullet. Nå skal jeg gå og gjøre noe lurt. Eeeeeelller...

Haha, nå kom Radio 1 Hits-reklamen på Spotify. Den er jo bare så gøy!

Gøy!

Teknologi er flott, er det ikke? Som dere sikkert har fått med dere, lanserte Google i går Street View, altså et bildekart over de største byene i Norge. Må si jeg er litt overraska over at de har fått gjennom noe sånt her i Norge, hvor man er så opptatt av å beskytte personopplysninger at man ikke en gang tør å bruke sitt virkelige navn på facebook. Personlig synes jeg dette er en utrolig underholdende tjeneste. Hvor gøy er det ikke å se bilder av huset sitt på nettet? Ja, også er det jo litt praktisk også da, spesielt for sånne som meg som er skikkelig rævva på å tolke vanlige kart. Det morsomste er alle de sære tingene og menneskene som Google Street View har fanget opp fra ulike steder i verden. Alt fra slosskamper til litt vel lettkledde mennesker. Min favoritt er faktisk fanget opp her i Bergen. Her er et par duder som tydeligvis/forhåpentligvis var klar over at Google skulle komme på besøk i gata:

 

Hadde jeg vært her i Bergen da bildene ble tatt, skulle jeg så definitivt funnet på noe tull. Hva er vel bedre enn å få idiotiske bilder av seg selv foreviget på internett?

Her kan du se et lite utvalg av underholdende bilder fra Street View. Som dere kan se er det ikke lenger så lett å bryte seg inn hos folk eller gå rundt med gevær uten å bli hengt ut på nettet. Med andre ord: the world just got a little safer.

You're never safe!

Nå må jeg si at jeg har litt prestasjonsangst her. Jeg har nettopp funnet ut hvem mine tre faste lesere er (jeg antar at det ikke er flere enn tre), nemlig Slængsi, Silje og sist men ikke minst: mora til Silje. Jaja, så lenge det ikke er morra mi som leser bloggen min er jeg fornøyd!

Anyzoo (ja, den var ny). Det jeg egentlig skulle skrive om var dagens videregående-flash back. Når du flytter til en by som ligger over 700 km fra stedet hvor du gikk på videregående, skulle du trodd at sannsynligheten for å møte på en av de kjære gammellærerne dine var ganske så liten. Men som som vår statistikkforeleser sa etter at han fortalte oss at han hadde vært nær døden to ganger i løpet av én uke: "selv om det er veldig lite sannsynlig kan det fortsatt skje".

I dag var altså jeg og Ida på vei inn til byen da det usannsynlige skjedde. Vi ante selvfølgelig fred og ingen fare der vi tuslet forbi lille lungegårsvann på denne helt vanlige lørdagen. As usual går vi i nazitempo og jeg er mer opptatt av å ikke tråkke i store dammer av vann og snø enn å følge med på folk rundt meg. Plutselig kjenner jeg at Ida dulter til meg og hører at hun litt forskrekket sier hei til noen. Jeg ser mot personen hun har sagt hei til og oppdager til min store forskrekkelse at den læreren fra videregående vi sannsynligvis har brukt mest krefter på å hate, mobbe og frykte er på vei forbi oss. Jeg klarte å kvele et aldri så lite angstfult hyl og presset ut et "hei" idet h*n gikk forbi. Jeg er sikker på at jeg så ut som Munchs skrik da jeg så det smilende ansiktet der på gata. Det falske smilet og de onde øynene som dømte deg mens du sto og hadde en presentasjon foran klassen. Da h*n hadde gått forbi sa jeg "what the fuuuuck?!" og deretter brøt jeg og Ida ut i latterkrampe. Vi var begge i sjokktilstand og det måtte en bigbite og cola til for at vi skulle roe oss ned. Da er det altså fastslått: du må ikke tro at du kan unngå å møte på mennesker du frykter fordi du bor flere hundre kilometer unna dem. De dukker nemlig opp når du minst venter det. Med andre ord: du er aldri trygg!

Og for dere som ikke vet hvem denne læreren er og dermed heller ikke vet hva vi føler for vedkommede, kan dere her få se min og Idas reaksjon når h*n snakker til oss under en viss ballett på en viss klassetur. Uncomfortable much?

 

(bildet er sensurert med hensyn til familie og eventuelle (understreker eventuelle) venner)

Svada

Altså, bare fordi jeg en gang påsto at alt jeg skrev her var veldig gjennomtenkt (hvilket naturligvis ikke var ment sarkastisk at all), betyr ikke det at jeg ikke har lov til å skrive bare tullball og svada en gang i blant/ofte/hele tiden. Ca. 99 % av alle norske blogger er bare piss uansett, så da velger jeg å joine de 99 prosentene. Har det ganske fint sammen med de 99 prosentene jeg. Kul gjeng. Topp stemning. Woho...osv....

Anyroadzzzzz. Dagens ekstremalpunkter (ja, jeg har matte):

Toppunkt: da jeg logga på facern i mårrest og så at ei beskyldte typen sin for å være utro i statusen sin. That's good stuff altså! Jeg liker det når man henger ut folk som fortjener det på nettet. Det er nettopp derfor vi har vår kjære cyber space! Hvis noen bestemmer seg for å gjøre noe sånt mot meg skal jeg lage en internettside dedikert til dem. Sånn type www.blablabla-is-a-lying-cheating-bastard.com. Må jo sørge for å spread the word liksom.

Vendepunkt: Episode 1 og 2 av Lost - THE FINAL SEASON. Nå skulle jo naturligvis dette egentlig vært toppunktet, men det blir vel litt å ta i. Det skjedde litt av hvert der. Folk døde litt her og der og levde opp igjen og var på flere steder til samme tid. Classic Lost.


Bunnpunkt: Da mamma ringte meg og minte meg på hvor mye jeg unngår alle verdens problemer for tiden. Type: "driver du og leser mye for tiden da?" og "har du søkt på skole til høsten da?". Nei og nei. Jeg bare koper rundt i denne meningsløse verden uten noe mål og mening. Jeg utlyser herved en stilling som min personlige veileder. Du trenger bare å gjøre to ting: 1) Finn ut hva jeg er flink til, 2) Bestem hva jeg skal gjøre med livet mitt. Og ja, du vil naturligvis få grisefet lønn. Any takers?

Og for at de utstyrt med litt mindre hjerneceller også skal forstå dagen min, har jeg laget en liten illustrasjon: