Overskriften forklarer hva jeg gjør akkurat nå. Nemlig å dø, sakte men sikkert...helt alene. Mine eneste venner for øyeblikket er Martinsen og Kaufmann & Kaufmann, som tragisk nok er forfatterne av lærebøkene i Organisasjonsatferd og ledelse.
(det siste bildet er et forsøk på å vise at det er nesten 15 grader ute)
Tipper at dere også døde litt bare av å se på dette innlegget. Nå vet dere hvordan det føles.
Hvorfor har du fint vær når du må sitte inne, og hvorfor har jeg dårlig vær når jeg kan være ute? Jeg dør, livet er så urettferdig! :C
SvarSlett(forresten er ordbekreftelse-ordet symalin, altså en malin som syr)
i know u miss me!!
SvarSlettEeh!.. Du får meg til å føle meg litt slem!
SvarSlettAlle som forlater meg er slemme. Den eneste jeg kan stole på er Kaufmann!
SvarSlett