fredag 31. desember 2010

2010: totusenogti, tjue-ti, to-ti

Jeg bare må skvise inn et siste blogginnlegg i 2010. Nevermind at jeg ikke har blogga siden starten av november daaa. Alle de kule bloggerne går for tiden gjennom bloggarkivet for 2010 for å oppsummere året. Jeg tenker: skrive det samme du har skrevet en gang før på nytt igjen, vise de samme skinny ass bildene av deg selv i acne-klær, vise bildene fra bryllupsreisen enda en gang... Sykt genialt! Krever kun minimal anstrengelse. Trodde jeg. Helt til jeg prøvde å lese gjennom mine egne blogginnlegg. Kom til februar. Der døde jeg av kjedsomhet.

So here's what I'm gonna do: Jeg skal heller skrive om alt det kule som har skjedd utenfor mitt kjipe liv i løpet av dette året...dvs. det jeg husker og har fått med meg. Og dere vet sikkert allerede at jeg bare får med meg det aller viktigste.

Januar: en stjerne blir født! Nemlig Justin Bieber! Og da mener jeg ikke født, som i at dette er tidspunktet han slår igjennom som artist (kan jeg kalle han det?), men som i at han bokstavelig talt blir født. Et par dager senere lager han en sang om livet som baby, derav navnet Baby.
16 år du liksom!!!

Her i Norge starter vi planleggingen av MGP. Neida. Den startet naturligvis allerede 17. mai 2009.

Februar: Måneden starter med en utrolig jevn og ikke minst kvalitetspreget finale i MGP, hvor Didrik Solli Tangen vinner over A1 med låta "My Hard Is Yours" eller "My HearTISSyours", om du vil. Ryktene om at Didrik og Alex har problemer begynner å bli kjent. Hele verden er sjokkert og ikke minst rystet over den forferdelige nyheten.

Litt senere kommer ikke overaskende nyheten om at Alexander Rybak har fått et nervøst sammenbrudd, hvor han visstnok skal ha slått i veggen og klikket fullstendig.

Mars: Ingenting skjer. Hele verden er i en medfølelsesdepresjon med Alexander Rybak grunnet hans nervøse sammenbrudd. NRK prøver desperat å fortsette planleggingen av MGP-finalen på telenor arena i mai, men det er ikke lett med denne krisen hengende over seg. Dessuten har de nå skjønt at det blir jævlig dyrt.

April: Island strikes again. Denne gangen med en askesky som skaper totalkaos i flytrafikken i Europa. Statslederne i Europa begynner å tenke på hvor utrolig praktisk det er at Island er en bitteliten øy som lett kan elimineres uten at noen andre tar skade av det. True story. 

Men Island er ikke den eneste øyen som skaper kaos og irritasjon i april. Det britiske oljeselskapet British Petroleum klarer å søle noe jæklig mye olje i Mexico-gulfen. Dette problemet lar seg ikke løse like lett som Island-saken. Obama er sur. Jonas er sur. Miljøvernere er sure. Ja, det er generelt ganske dårlig stemning i verden.
Men noen gladsaker har vi da også. Tiger Woods gjør comeback etter den lille sexskandalen. Hvordan det gikk må du ikke spørre meg om, men poenget er at han er tilbake i media. Nå ser det jo også ut som han har tjent ganske bra på dette sirkuset, så da regner jeg med at han er fornøyd.

Mai: Stemningen er spent i musikknorge. Både Didrik og NRK begynner å bli jævlig bekymra for MGP. All nervøsiteten fører til en storkrangel mellom Didrik og Alex. Didrik vil ikke lenger være venn med Alex, og kaller han blant annet "vulgær og tett" og nekter å stille opp i Senkveld sammen med ham. 

Noen uker senere braker Eurovision Song Contest løs på Telenor Arena, og Didrik angrer nå noe fryktelig på at han ikke tok Rybak sine råd. Han havner opp på 20. plass (i motsetning til Rybak, som kom på 1., om dere har glemt det)!!! Etterpå kommer det fram at NRK er glade for at han ikke vant fordi de ikke hadde hatt råd til å arrangere enda en slik konkurranse. Tilfeldig? Neppe... Samtidig dukker Alex opp med en bandasjert hånd på pressekonferanser. Selv sier han at han bare har hatt et av sine daglige nervøse sammenbrudd hvor han har slått i veggen, men dette har jeg vanskelig for å tro. Jeg tror heller dette er et resultat av at han slengte en "I told you so" i trynet på Didrik, noe som utløste et voldelig slagsmål mellom de tidligere klassekameratene. Sykt hva showbiz'n gjør med folk!

Juni-August: Ingenting skjer. Verden er inne i en depresjon over at Didrik Solli-Tangen ikke vant Eurovision Song Contest (bortsett fra Tyskland da, som vant, men who cares lizm).

Mot slutten av sommeren begynner folk å legge merke til en viss Mr. Assange, som har laget en internettside som lekker massevis av hemmeligstemplet sladder. Obama blir sur. Dårlig stemning, nok en gang.

September: Mer sladder. Julian Assange blir etterlyst gjennom Interpol fordi han har blitt anklaget for voldtekt og seksuell trakasering i Sverige. Ja, i Sverige. Visstnok er Assange en kvinnebedårer og har en nærmest dyrisk tiltrekningskraft på kvinner. Eeeeeeeh, really?
Den kjøper jeg ikke ass. Det er forståelig at disse kvinnene anklager han for seksuell trakasering. De er sikkert bare litt flaue over å innrømme at de frivillig har hatt sex med ham.

I tillegg til alt dette dramaet starter OsloGirls på VG-TV. Den norske befolkningen blir plutselig veldig mye dummere.

Oktober: Rybak tar en liten tur innom norske aviser igjen. Denne gangen fordi han ikke får lov til å sette opp en opera i Kina. Desverre sier han ikke noe teit eller idiotisk denne gangen. Håper virkelig han har planer om å ansette en ny manager snart! Men årsaken til alt dette er altså at Jagland og gjengen bestemte seg for å gi Nobels fredspris til en fyr de kinesiske myndighetene misliker. Kinas president er sur. Obama er glad. God stemning. 

November: Mesteparten av tiden går med på å lese sladder på Wikileaks og på å diskutere fredsprisen. I Norge planlegges fredsprisutdelingen iherdig, dog dette selvfølgelig ikke på noen måte er et like stort arrangement som Eurovision Song Contest. Etter hvert blir det også kjent at ca. ingen gidder å møte opp på utdelingen som skal finne sted i desember, men det er ikke så nøye. Anne Hathaway og Denzel Washington skal jo lede fredspriskonserten, så vi er fornøyde.

Desember: Julian Assange melder seg til politiet i Storbritannia, noe som fører til en hel del styr. USA prøver desperat å finne på noe å dømme ham for. Spionasje? Landsforræderi? Sex uten kondom? De velger det siste. Likevel blir Assange løslatt mot kausjon og kan nå ha så mye sex uten kondom han bare vil. Obama er sur, og mener at han egentlig burde fått dødsstraff...minst. Mitt forslag: send han til denne gjengen i Kongo.

Der vil han nok få den straffen han fortjener...pluss litt til.

Som dere kan se har 2010 vært et ekstremt begivenhetsrikt år preget av krangler, intriger og ikke minst ubeskyttet sex. Vi kan bare håpe på at 2011 blir like spennende. Jeg gleder meg til flere Wikileaks-avsløringer og teite kommentarer fra Rybak (han må jo gjøre et comeback snart, eller hva?)! Godt nyttår, folkens!