Jul i Bergen

Sorry Levanger, men Bergen kicks your ass når det gjelder julepynt (og for så vidt når det gjelder det meste)

Min framtidsplan

Jærræ kærræ! I dag har jeg hatt eksamen i matte. Det var egentlig litt koselig, for jeg fikk skikkelig Levanger Videregående-feeling der jeg satt i Framohallen og regnet matte som en tulling. Masse nervøse studenter samlet i en gigantisk hall for å løse regnestykker. De samme lydene som i Levangerhallen, de samme gamle eksamensvaktene som tar den ganske enkle jobben sin kjempeseriøst. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at gamle eksamensvakter er noen av de kosligste folka jeg vet! Jobben deres er å passe på at drittunger ikke jukser, bli med oss på dass og å dele ut ark og oppgaver til oss. Høres ut som en ganske kjip jobb, spør du meg, men likevel utfører de den med en så stor arbeidsglede og et engasjement som gjør at selv Petter Stordalen må bli sjalu. Rekker du opp hånda, er de der med en gang, klar til å hjelpe deg. Det er nesten sånn at de ser at det er noe du lurer på før du rekker opp hånda og dermed kommer deg i forkjøpet. Ja, dette er folk som kan jobben sin! Dagens late og misfornøyde arbeidstakere har alle noe å lære fra den eldre generasjonen med eksamensvakter. Når jeg blir stor, vil jeg bli sånn som dem!

Null motivasjon

Nå sitter jeg under den gode og varme dyna i senga mi og tenker grusomme tanker om at jeg burde komme meg opp og ha meg på skola for å gjøre matte. Jeg vurderer sterkt å legge meg for å sove igjen. Det siste jeg vil gjøre nå er å ta på ordentlige klær og smike og stikke på en overfylt skole med alt for lite plasser. Jeg vet derimot at hvis jeg blir hjemme, blir det vel ikke gjort så mye. Helga gikk med til besøk og gårsdagen "kasta" jeg bort på å gå på fjelltur. Hva finner man vel ikke på for å unngå å gjøre matte?

Jeg skulle hatt noen motivational posters på veggen min. Kanskje det hadde gjort meg litt mer effektiv i eksamenstiden?

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Jeg har plassert min blogg i Levanger på norske bloggkart! 

The day after yesterday

Da var vi her igjen da. Jeg, Ida og Chris sitter på den delvis bomba stua (som ikke er så bomba fordi Ida av alle personer rydda litt i går) og er delvis bomba. I går tok vi oss nemlig en etterlengtet tur ut i Bergen by. Vi hadde alle (så vidt jeg vet) en trivelig aften med mye jabbing og free drinks (oh yeah). Vi møtte forresten også på noen trøndere i går - ei av dem var søskenbarnet til en som gikk i paralellklassen vår på videregående. Small world!

Rasten av gårsdagen var for så vidt ganske innholdsrik den også. Da skulle nemlig jeg, Ida og Sandiya prøve å finne ut hvor Framohallen lå - altså hallen hvor vi skal ha fire av eksamenene våre. Det gikk egentlig ikke så bra. Hvem hadde trodd at Fyllingsdalen var så stort? Hvem hadde trodd at Fyllingsdalen besto av mer enn bare Framohallen? Hvis du av en eller annen grunn har lyst til å lese mer om det fantastiske eventyret, kan du sjekke ut bloggen til Ida.

Nå skal jeg gå å/og dø (nei, jeg er ikke så god på og/å-reglnene - lev med det!). See you in hell!

En god grunn til å le i dag

Regjeringen baler unormalt mye for tiden. Dette er jeg naturligvis svært glad for, siden det innebærer at jeg har miligheten til å le høyt (bare spør Ida) av programmer som Tabloid, I kveld og nyhetene. Mine bønner har blitt hørt: mer humor til folket!

Jeg er spesielt takknemlig for Fredric Hauges mange innspill i dag. Han klarer på et eller annet vis å komme med noe genialt hver gang han åpner kjeften. I dag virket godeste Hauge en smule irritert og kalte regjeringen løgnere og svindlere. De burde, i følge han, blitt saksøkt. Disse kommentarene medførte at hans motdebattant i Tabloid, Torgeir Micalsen (Ap), ble litt småsur han også. Det så en stund ut som de skulle til å fly på hverandre. Det er lite som kan måle seg med seriøse politikere og miljøaktivister som er så sure at de egentlig bare vil rope "IDIOOOOT!" til hverandre. This is good television!

Fredric Hauge - looking good, as always!

Nær-døden-opplevelse

Nå har jeg i likhet med Ari Behn hatt en nær-døden-opplevelse (yes, endelig har vi noe til felles!). Neida, jeg har jo ikke det, men ikke langt i fra. Til forskjell fra Mr. Behn (om han regnes som en Mr.?), så jeg ikke livet passere i revy. Jeg holdt nemlig på å dø da jeg tok meg en liten løpetur i dag. Det eneste jeg så passere var super-trente sporty folk. Egentlig synes jeg det burde finnes flere medlidenhetsjoggere. Sånne som bare er ute og jogger for å få andre joggere til å føle seg bra. Når de ser sånne som meg kan de for eksempel prøve å ta igjen meg, men late som om de ikke klarer det. I tillegg synes jeg de kan innarbeide idiotiske løpeteknikker, som får meg til å tro at jeg ser ut som en profesjonell maratonløper. Så Stoltenberg, hvis du lurer på hva du skal bruke penger på, foreslår jeg statsfinansierte medlidenhetsjoggere som en ny post i statsbudsjettet. Tilbake til poenget. Grunnen til at jeg holdt på å dø da jeg jogga i dag, var at jeg stappa i meg en relativt stor mengde brownies, is og kaffe et par timer før joggeturen. Jeg kan i grunn forstå hvorfor det ikke er anbefalt.

I tillegg oppdaget jeg da jeg kom hjem til min store skuffelse at det ikke var Valens frokost-tv i kveld. Istedenfor sender TV Norge UNICEF Humorkveld. Når begynte TV Norge å bry seg om de fattige barna i Afrika? Jaja, kanskje de virkelig mener at "alle skal få"...