2010: totusenogti, tjue-ti, to-ti

Jeg bare må skvise inn et siste blogginnlegg i 2010. Nevermind at jeg ikke har blogga siden starten av november daaa. Alle de kule bloggerne går for tiden gjennom bloggarkivet for 2010 for å oppsummere året. Jeg tenker: skrive det samme du har skrevet en gang før på nytt igjen, vise de samme skinny ass bildene av deg selv i acne-klær, vise bildene fra bryllupsreisen enda en gang... Sykt genialt! Krever kun minimal anstrengelse. Trodde jeg. Helt til jeg prøvde å lese gjennom mine egne blogginnlegg. Kom til februar. Der døde jeg av kjedsomhet.

So here's what I'm gonna do: Jeg skal heller skrive om alt det kule som har skjedd utenfor mitt kjipe liv i løpet av dette året...dvs. det jeg husker og har fått med meg. Og dere vet sikkert allerede at jeg bare får med meg det aller viktigste.

Januar: en stjerne blir født! Nemlig Justin Bieber! Og da mener jeg ikke født, som i at dette er tidspunktet han slår igjennom som artist (kan jeg kalle han det?), men som i at han bokstavelig talt blir født. Et par dager senere lager han en sang om livet som baby, derav navnet Baby.

16 år du liksom!!!

Her i Norge starter vi planleggingen av MGP. Neida. Den startet naturligvis allerede 17. mai 2009.

Februar: Måneden starter med en utrolig jevn og ikke minst kvalitetspreget finale i MGP, hvor Didrik Solli Tangen vinner over A1 med låta "My Hard Is Yours" eller "My HearTISSyours", om du vil. Ryktene om at Didrik og Alex har problemer begynner å bli kjent. Hele verden er sjokkert og ikke minst rystet over den forferdelige nyheten.

Litt senere kommer ikke overaskende nyheten om at Alexander Rybak har fått et nervøst sammenbrudd, hvor han visstnok skal ha slått i veggen og klikket fullstendig.

Mars: Ingenting skjer. Hele verden er i en medfølelsesdepresjon med Alexander Rybak grunnet hans nervøse sammenbrudd. NRK prøver desperat å fortsette planleggingen av MGP-finalen på telenor arena i mai, men det er ikke lett med denne krisen hengende over seg. Dessuten har de nå skjønt at det blir jævlig dyrt.

April: Island strikes again. Denne gangen med en askesky som skaper totalkaos i flytrafikken i Europa. Statslederne i Europa begynner å tenke på hvor utrolig praktisk det er at Island er en bitteliten øy som lett kan elimineres uten at noen andre tar skade av det. True story. 

Men Island er ikke den eneste øyen som skaper kaos og irritasjon i april. Det britiske oljeselskapet British Petroleum klarer å søle noe jæklig mye olje i Mexico-gulfen. Dette problemet lar seg ikke løse like lett som Island-saken. Obama er sur. Jonas er sur. Miljøvernere er sure. Ja, det er generelt ganske dårlig stemning i verden.

Men noen gladsaker har vi da også. Tiger Woods gjør comeback etter den lille sexskandalen. Hvordan det gikk må du ikke spørre meg om, men poenget er at han er tilbake i media. Nå ser det jo også ut som han har tjent ganske bra på dette sirkuset, så da regner jeg med at han er fornøyd.

Mai: Stemningen er spent i musikknorge. Både Didrik og NRK begynner å bli jævlig bekymra for MGP. All nervøsiteten fører til en storkrangel mellom Didrik og Alex. Didrik vil ikke lenger være venn med Alex, og kaller han blant annet "vulgær og tett" og nekter å stille opp i Senkveld sammen med ham. 

Noen uker senere braker Eurovision Song Contest løs på Telenor Arena, og Didrik angrer nå noe fryktelig på at han ikke tok Rybak sine råd. Han havner opp på 20. plass (i motsetning til Rybak, som kom på 1., om dere har glemt det)!!! Etterpå kommer det fram at NRK er glade for at han ikke vant fordi de ikke hadde hatt råd til å arrangere enda en slik konkurranse. Tilfeldig? Neppe... Samtidig dukker Alex opp med en bandasjert hånd på pressekonferanser. Selv sier han at han bare har hatt et av sine daglige nervøse sammenbrudd hvor han har slått i veggen, men dette har jeg vanskelig for å tro. Jeg tror heller dette er et resultat av at han slengte en "I told you so" i trynet på Didrik, noe som utløste et voldelig slagsmål mellom de tidligere klassekameratene. Sykt hva showbiz'n gjør med folk!

Juni-August: Ingenting skjer. Verden er inne i en depresjon over at Didrik Solli-Tangen ikke vant Eurovision Song Contest (bortsett fra Tyskland da, som vant, men who cares lizm).

Mot slutten av sommeren begynner folk å legge merke til en viss Mr. Assange, som har laget en internettside som lekker massevis av hemmeligstemplet sladder. Obama blir sur. Dårlig stemning, nok en gang.

September: Mer sladder. Julian Assange blir etterlyst gjennom Interpol fordi han har blitt anklaget for voldtekt og seksuell trakasering i Sverige. Ja, i Sverige. Visstnok er Assange en kvinnebedårer og har en nærmest dyrisk tiltrekningskraft på kvinner. Eeeeeeeh, really?

Den kjøper jeg ikke ass. Det er forståelig at disse kvinnene anklager han for seksuell trakasering. De er sikkert bare litt flaue over å innrømme at de frivillig har hatt sex med ham.

I tillegg til alt dette dramaet starter OsloGirls på VG-TV. Den norske befolkningen blir plutselig veldig mye dummere.

Oktober: Rybak tar en liten tur innom norske aviser igjen. Denne gangen fordi han ikke får lov til å sette opp en opera i Kina. Desverre sier han ikke noe teit eller idiotisk denne gangen. Håper virkelig han har planer om å ansette en ny manager snart! Men årsaken til alt dette er altså at Jagland og gjengen bestemte seg for å gi Nobels fredspris til en fyr de kinesiske myndighetene misliker. Kinas president er sur. Obama er glad. God stemning. 

November: Mesteparten av tiden går med på å lese sladder på Wikileaks og på å diskutere fredsprisen. I Norge planlegges fredsprisutdelingen iherdig, dog dette selvfølgelig ikke på noen måte er et like stort arrangement som Eurovision Song Contest. Etter hvert blir det også kjent at ca. ingen gidder å møte opp på utdelingen som skal finne sted i desember, men det er ikke så nøye. Anne Hathaway og Denzel Washington skal jo lede fredspriskonserten, så vi er fornøyde.

Desember: Julian Assange melder seg til politiet i Storbritannia, noe som fører til en hel del styr. USA prøver desperat å finne på noe å dømme ham for. Spionasje? Landsforræderi? Sex uten kondom? De velger det siste. Likevel blir Assange løslatt mot kausjon og kan nå ha så mye sex uten kondom han bare vil. Obama er sur, og mener at han egentlig burde fått dødsstraff...minst. Mitt forslag: send han til denne gjengen i Kongo.

Der vil han nok få den straffen han fortjener...pluss litt til.

Som dere kan se har 2010 vært et ekstremt begivenhetsrikt år preget av krangler, intriger og ikke minst ubeskyttet sex. Vi kan bare håpe på at 2011 blir like spennende. Jeg gleder meg til flere Wikileaks-avsløringer og teite kommentarer fra Rybak (han må jo gjøre et comeback snart, eller hva?)! Godt nyttår, folkens!

True story?

På søndag gjorde jeg noe jeg sikkert gjør hver dag (minst), nemlig å bruke to timer av tiden min på Facebook. Denne gangen var det derimot ikke av ren kjedsomhet eller for å snoke i noens liv, men for å få med meg litt av historien bak dette store fenomenet (+ kanksje litt for å få en unnskyldning til å spise popcorn). For dere som ikke er begavet med så store hjerner, så kan dere få det inn med teskje (jada, jeg prøver jo å tilpasse meg til alle samfunnsgrupper her): jeg var på kino for å se The Social Network. 

Etter filmen begynte jeg å lure på det jeg alltid lurer på når jeg ser filmer som er basert på sanne historier, nemlig: hva er sannhet og hva er det som er bare tull? Som det dype og reflekterte mennesket jeg er, tenker jeg ikke første og fremst på selve historien (altså om Zuckerberg virkelig er en bitch osv.), men på utseendet til personene som er med. Jeg synes nemlig noen av de nerdene i denne filmen var overraskende kjekke. Er det sånn nerdene på Harvard ser ut liksom? Derfor googla jeg noen av dem, og fant ut at det ikke stemte helt:

Når det gjelder Zuckerberg har de truffet ganske bra utseendemessig. Det sier vel seg selv at Justin Timberlake ser litt bedre ut enn samtlige som er over gjennomsnittlig opptatt av data. MEN det er denne Eduardo jeg reagerer mest på. I filmen er han liksom den kjekke fyren som det er kjempesynd på og som bare er snill og grei, men så kommer jeg hjem og finner ut at ja, han ser faktisk ut som en nør!d Da tenker jeg lissåm bare: sorry dude, men du trenger ikke å stå som co-founder of Facebook ass!

Så har vi noen i filmen som faktisk ser bra ut i virkeligheten også, nemlig The Winklevosses

The real deal:

Men hvis jeg får lov til å være litt pirkete, så er de jo egentlig kjekkere i filmen

Den eneste ulempen er at denne skuespilleren ikke egentlig har noen tvillingbror - det er altså bare én av dem! Må forte meg å sende han en "friend request"!!!

Snok mer!

Ja, dette er helt sykt - jeg blogger igjen! 3. gang på en uke eller noe. Må være ny rekord. Har endelig forstått at for å bli en del av eliten her i Oslo, er det ikke annet å gjøre enn å blogge, blogge og atter blogge. Virker som at type 50 % av Oslos befolkning er nettopp bloggere. Jeg møter jo søren meg på dem hele tiden. De er over alt! Jeg sier som Carl I. Hagen: jeg kjenner meg ikke igjen i denne byen lenger!

Sånn foruten å blogge, har jeg brukt mesteparten av tiden min denne uken på å innta betydelige mengder alkohol og på å henge på skattelister.no. Ikke samtidig da (selv om det kanskje kunne vært en fin måte å slukke mine sorger over min relativt lave inntekt på). Jeg skjønner virkelig ikke hvordan noen kan være mot offentliggjøring av skattelister. Det er jo virkelig noe av det mest underholdende som finnes! Ikke kom her og fortell meg at du ikke liker å snoke rundt etter info om folk på internett? Er ikke det liksom hele pointet med for eksempel facebook?

Selv om skattelistene slik de blir lagt fram i dag er utrolig spennende, har jeg noen idéer til hvordan de kan bli enda mer underholdende. Den første idéen er å samle the best of both worlds på én side: nemlig en kombi av facebook og skattelistene - Moneybook, om du vil. Tenk så mye lettere det blir å velge ut hvem du skal godkjenne og hvem du skal ignorere når du får venneforespørsler da! For å ta en som jeg får flere venneforespørsler av om dagen som eksempel:

Hadde jeg fått denne informasjonen, hadde det lett blitt "confirm"!

Mitt andre forslag for å friske opp skattelistene litt, er å legge ved litt annen info i tillegg til inntekten. En aldri så liten kontooversikt kunne ha vært spennende. Med dagens opplegg kan du gå på den bommerten å legge an på en fyr fordi du har sett at han har en7-sifret inntekt og formue, men så viser det seg at den eneste grunnen til at han er rik er at han er fryktelig gjerrig. Hva er pointet med å bruke tid på ham da liksom? Med en kontooversikt fra de siste par månedene kan man fort finne ut hvorvidt dette er et forhold det er verdt å satse på.

Jeg har selvfølgelig en haug av andre idéer, men de er så gode at jeg må skaffe meg patent og copyright på dem før jeg avslører dem for allmennheten. Vil ikke risikere at Mark Zuckerberg stjeler mine idéer også!

Korrupt karma

Siden jeg klarte å forsove meg i dag, får jeg tid til å blogge litt før dagens forelesning. Jeg har forstått det som at det er hipt og kult å blogge når man er på vei ut døra, og avslutte hele greia med "nå må jeg løpe. Blogges i kveld! :):):):)<33". Logisk det. Alltid trivelig å lese noe folk har brukt 5 min på å skrive!

Tror kanskje karma er ute etter å ta meg. Nå skjønner jeg ikke helt hvorfor, men jeg har på følelsen av at det kan ha noe med all mobbingen av Alexander Rybak å gjøre. Tipper han har god kontroll over karma. Med alle de pengene han tjener, har han sikkert klart å gjøre hele karma-systemet korrupt. Grunnen til at jeg sier alt dette, er at jeg mistet nøkkelkortet mitt i går. Og det finnes ikke noe mer irriterende enn å miste nøkkelkortet sitt! Etter jeg hadde ringt på hos type hele bygningen og vurdert å ta bussen ned til Aker Brygge for å overnatte i mitt andre hjem, måtte jeg til slutt svelge stoltheten min og ringe på til Mr. Belgium, som jeg deler kjøkken med. Nå må jeg altså få meg et nytt kort, som koster hele 100 kr!!!! Pluss at jeg må fylle på månedskortet mitt i dag. Jeg blir helt ruinert!

Men altså. Det jeg egentlig skulle si her var at i går var jeg på step. Nå er jeg helt talentløs når det gjelder koordinasjon, men jeg hadde håpt at denne gangen skulle det gå greit, siden jeg har vært på det et bar ganger før. Selvfølgelig hadde Studentidretten bestemt seg for å komme med et nytt program, så da måtte starte helt på skrætsj igjen. Heldigvis sugde alle de andre som var der nesten like mye som meg, og hun som sto foran meg klarte faktisk å tryne i løpet av timen. Underholdning! Det som var enda mer underholdende, var at de brukte denne sangen her under timen:


Så denne timen skal jeg definitivt være med på oftere! Nå må jeg løpe. Blogges i kveld :):):):):)<333

....NÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆT!

Money for Nothing

Hadde ikke trodd at jeg skulle begynne å angre på at jeg ikke har gjort nok med livet mitt allerede som 20-åring, men når jeg ser ting som dette her, kan jeg bare ikke la være:

Hvorfor var det ingen som fortalte meg at jeg måtte begynne å gjøre noe med livet mitt da jeg var 9 år? Det var ingen som oppfordret meg til å flytte ut, tjene mine egne penger eller gjøre noe fornuftig på den tiden. Dermed har en 9-åring tatt meg igjen. Thanks a lot, mamma og pappa!

Kanskje det er derfor nettsiden som kan fortelle deg alt som er verdt å vite om Norges befolkning (bedre kjent som skattelister.no), har nettopp dette å si om meg:

Begynner med andre ord å stresse litt med å få disse tallene til å bevege seg i positiv retning. Én løsning er å ringe på døra til en viss smådesperat (beklager til alle store fans) spelemann bosatt på Aker Brygge:

Eventuelt kunne jeg prøvd å skru opp tempen på hendene mine litt:

Her har jeg altså flere muligheter. Og til tross for at småttiser som Willow Smith stresser meg litt, kan jeg puste litt ut ved tanken på at Joralf Gjerstad er født i 1926. Jeg har med andre ord noen år å gå på.

Rybak is back

Etter å ha fått mange (altså to eller tre) forespørsler etter et nytt blogginnlegg om Alexander Rybak, har jeg nå bestemt meg for å bøye meg for gruppepresset. Pluss at blogging er en perfekt mulighet til å unngå lesing. Win win. Forresten så er dette mitt første innlegg med ny data! Merker dere forskjell i kvaliteten på skrivinga eller?

Alexander Rybak har nemlig vært på VG og Dagbladet igjen!!! Lenge siden sist nå..Hva er vel mer naturlig enn å blande inn vinneren av Eurovision Song Contest i utdelingen av Nobels fredspris? Stakkars Rybak er nå uønsket i Kina. Så nå må han altså føre til enda et punkt på listen over steder han er uønsket. Rybak har altså nå et ganske snevert område å bevege seg på her i verden:

Som dere ser er de eneste stedene Rybak er ønsket Island/Grønland, Sibir og Antarktis. Alt annet er off limits. Tydeligvis er det bare de litt kjølige delene av verden som er fan av denne spelemannen. Har hørt at Rybak har en veldig stor fanklub på vestlig del av Sydpolen, for eksempel. True story.

Men dere lurer kanskje fælt på hva Rybak skulle i Kina i utgangspunktet? Joda, der skulle han nemlig være med i en (i følge Dagbladet) "kjempeoppsetning" av en opera. Visstnok var det ikke bare Alex sjæl, som skulle være med i operaen, men hele familien hans. Så nå står altså familien Rybak arbeidsløse. Men altså, er det bare jeg som tenker at fredsprisoppstyret bare er en unnskyldning for å slippe en opera med Alexander Rybak m/fam? Bare se for deg Fairytale i operaversjon liksom. Kinesiske myndigheter står med andre ord i takknemlighetsgjeld til Jagland og gjengen!

Nå er jeg bare litt spent på (les: redd for) hva familien Rybak har tenkt å finne på nå som de er arbeidsløse. La oss håpe de besøker fanklubben på Sydpolen!

When David Guetta takes over

Oh my god ass, hakke tid til å blogge fordi jeg er så opptatt med å se på OsloGirls hele tiden. Tror det kommer ut en ny episode hvert femte minutt eller noe. Ikke rart de jentene der lever et travelt liv når de skal drive på å drikke seg dritings og sove i Frognerparken hele tiden. Neineinei, da synes jeg det er mye lettere å følge med på TrondheimBoys altså. Venter fortsatt i spenning på neste episode. Kommer den ampre stemningen mellom Morten og Martin til å utvikle seg? Hvem tar oppvasken i neste episode? Og sist, men ikke minst: kommer de til å kjøpe kalkunpanettene?

Heldigvis er det sånn at Oslo har mer å by på enn OsloGirls. En av fordelene med å bo i hovedstaden er at alle de kule artistene kommer hit for å holde konserter. Denne uka har det både vært Robyn og David Guetta! Bare litt synd at jeg er litt for kjip for begge de to. Jeg antar at konserten til Robyn hørtes ut som én jævlig lang sang med litt "I keep dansing on my own tralala come hang with me" innimellom. Hørt om variasjon eller? En konsert med David Guetta må vel egentlig bare være som en jævlig dyr kveld ute på byen. Du trenger ikke gjøre annet enn å gå på et helt gjennomsnittlig utested for å få høre "Sexy Bitch" eller "When love takes over". Sikkert mye mer plass på dansegulvet der også. Eneste grunnen til at jeg kunne ha tenkt meg å dra dit må være for å se hvordan han er i et one man show. I alle musikkvideoene han er med i ser han ut som et slags malplassert lite mobbeoffer som har fått lov til å henge med de kule gutta for en dag eller to. Synes også det hadde vært gøy å se etter hvor lenge han klarer å holde ut med samme dansemove. Du må da bli sliten i armene etter å gjøre dette i flere timer i strekk?

Kanskje en idé til neste treningsøkt?

Noen å snakke med

Wæow. Først må jeg bare si takk til whoever som var smart nok til å putte bloggen min på framsiden av side2. Snart er jeg like kjendiz som Linnéa ass. Til tross for denne mega-eksponeringen har jeg faktisk ikke fått noen tilbakemelding på "Punk'd by Rybak" fra VG. Lurer på hvorfor. Det kan nok ha noe med at de har hatt nok av andre kjekkaser å skrive om den siste uka. Gikk rundt med følelsen av å bli stalka av Ari Behn her i Oslo, men så skjønte jeg etter hvert at det bare var fordi noen var idiotiske nok til å avbilde han på en mengde reklameplakater. Hvem er det egentlig som vil bli møtt av dette synet hver gang man skal ta banen eller bussen?

Men så er jeg egentlig ganske letta over å ikke bli stalka av Ari da, så jeg skal vel klare å overleve med disse plakatene. Tror nok ikke han er typen som tar et nei for et nei. Hvordan tror dere han klarte å vinne prinsessa og halve kongeriket (vel, nå er han jo ikke kongelig da...eller jo...eller nei)? Tipper Märtha ble så lei av å høre "Märtha, du er som en sooohl fohr mæhj" til slutt at hun bare ga etter og gifta seg med fyren for å få han til å holde kjeft. Problemet var bare at han aldri holdt kjeft. Så nå prøver Märtha å holde seg aktiv og opptatt, sånn at hun skal få slippe å henge så mye med Ari. Og jeg må si hun gjør en god jobb med det! Det jeg derimot tror at Märtha har glemt å tenke på, er at selv om hun klarer å holde seg opptatt med pressekonferanser og diskusjoner med Joralf Gjerstad hele dagen lang, så må hun fortsatt komme hjem til dette:

 Stakkars Märtha. Skjønner godt at hun vil snakke med døde når alternativet er å snakke med Ari Behn.

Underholdning på høyt nivå

Jeg blir stadig imponert over nivået på seriøsitet hos VG. Det virker litt som at de egentlig skulle ønske de var en TV-kanal og ikke en avis, da de i de siste årene har kommet om med en rekke mini-serier om diverse viktige saker. Rikingen, Fanthomas, SMS Roulette, for å nevne noen. Det var bare et spørsmål om tid før noen tenkte på å lage en serie om det fabulouse livet blant bloggere, moteløver og fashionistaer her i Oslo. USA har The Hills og The City med Whitney Port og Lauren Conrad, mens Norge har OsloGirls med blant annet Marie Amanda Agapi og Nathalie Helgerud. For å være ærlig er Marie Amanda den eneste av den gjengen jeg har hørt om før, men så er jeg kanskje ikke så in i det kewle fashion-miljøet her i Oslo (men der har jeg kanskje et mål for året?). For å illustrere at moteinteresserte i Norge kanskje ikke er like kule som moteitresserte i USA, har jeg funnet et par bilder til dere. 

Her er den motebevisste og fabulouse gjengen fra The City

 

Og her har vi Marie Amanda i kjent positur

Hvorvidt OsloGirls kommer til å bli en stor suksess kan dere vel tenke dere til selv... (nå skal det sies at folk som ser på VG-TV kanskje ikke er de mest intelligente sjelene i samfunnet, så skal ikke se bort i fra at denne serien faktisk blir populær).

Men noe bra kommer ut av dette her også: når VG-TV velger å sende en slik serie, antar jeg at de kan sende hva som helst. Derfor vurderer jeg selv å komme opp med et konsept til en miniserie. Jeg har ikke alle detaljene enda, men serien skal hete noe sånt som "Punk'd by Rybak" og handle om alle de stakkars jentene Alexander Rybak blir forelsket i i løpet av en helt vanlig dag i hans liv.

Stay tuned for more details!

Nå har du (tydeligvis) muligheten! Hva ville DU laget en serie om? Send inn ideen din til VG - der er ingen forslag dumme forslag!

Sjokoladefondant and the city

First of all: Er det bare jeg som synes den fordømte gave-saken er sykt uinteressant? Tror faktisk jeg kan gå så langt som å si at jeg bryr meg mer om hva Jens Stoltenberg har på brødskiva enn hvilke gaver han får fra hvem. Nå har visst Navarsete mottatt et armbånd til en verdi av 26 500 kr av Røkke-firma. Det jeg lurer på er: hvem gidder å gi et så dyrt armbånd til LIV SIGNE? Hadde skjønt det hvis det var Jonas liksom...

Sånn. Nå har jeg vært nok samfunnsengasjert for en dag. Må jo passe på det nå som jeg går statsvitenskap. Over til noe mer underholdende. Lørdagskvelden tilbrakte jeg her

Til deres (men ikke min) store skuffelse var jeg ikke på besøk hos Alexander Rybak, men ute og spiste sammen med noen jenter fra klassen. Aker Brygge er nok ikke stedet man går som fattig student, for jeg klarte å svi av hele 400 kr på middag og dessert. Kanskje burde jeg tatt turen innom Rybak likevel? Neidaaa, maten var nesten verdt pengene (noe jeg ikke akkurat kan si om Rybak). Og for første gang i mitt liv bestilte jeg vin til maten (et glass kostet like mye som én flaske på polet). Følte meg skikkelig voksen. Til dessert spiste jeg verdens beste sjokoladefondant

Ååh, jeg kunne spist sjokoladefondant til frokost, middags og kvelds ass. Men nei, i dag spiser jeg faktisk smågodt til frokost. Til gjengjeld har jeg blitt fast passasjer på linje 3 til Sognsvann. Har vært der tre ganger denne uka, og tenker at jeg må ta turen dit i kveld også. Passer veldig godt om du liker å bli passert av menn i 40-50årsalderen som har meldt seg på Oslo Maraton istedenfor å kjøpe seg motorsykkel. Er litt andre typer der også da. På fredag løp jeg forbi en mann i 60-70åra som løp saktere enn jeg går...om jeg hadde amputert føttene. Jeg synes nå det er et boost for selvtillitten uansett når jeg klarer å løpe forbi noen, så jeg bare " IN YOUR FACE, SUCKER!" og han bare...fikk hjerteinfrakt eller noe.

Nå må jeg nok kaste meg over pensum igjen. Hurra! Hva skjer forresten med helt syke reklamer på Spotify for tiden? Gamle damer som ikke kan å uttale "legitimasjon" og folk fra Paradise Fuckings Hotel?! Jaja, nå kan man visst få premium gratis, men det blir for avansert for meg...

SJOKOLADEFONDANT TIL FOLKET - RAGGY

Ragnhild skriver om ting hun ikke har peiling på vol. 9999999999

Halla grabbar! I dag hadde vi en forelesning om skriveteknikk, og jeg kan med sikkerhet si at dette blogginnlegget ikke kommer til å følge oppesettet vi lærte om der. Det var dagens advarsel. Over til alvoret.

Gjør så mye nytt og spennende for tiden. På lørdag var jeg på - wait for it - fotballkamp! Jeg var (sjokkerende nok) bare tilskuer. Var så heldig at jeg fikk se Levangers store sønner bli slaktet av et lag jeg fikk høre lå på bunnen av tabellen, nemlig Oslo City FC. Til tross for at kampen gikk litt dårlig for mine trønderske "venner", hadde jeg og Ida det veldig moro. Min teori er at Oslo City vant kampen på grunn av god karma som de har oppnådd gjennom kulturell variasjon og ulik etnisk bakgrunn på spillerne.  De masjerte inn på banen med kun èn bleikfis med blondt hår, og hva hadde LFK å stille opp med? Jo, en trener fra Island (!!!) og et par karer som har tilbragt mye tid i solariumet. Kampen var så og si avgjort før den startet! Ikke nok med det; de hadde også en liten fyr på kanskje 155 cm som vi bare skjønte at måtte være god.  Hallo, hørt om Mini Jacobsen eller? Han så ganske dum ut der han løp rundt sammen med folk som var gjennomsnittlig en halv meter høyere enn ham, men en ting skal han ha: det var jækla underholdende! 

En annen litt morsom detalj med Oslo City FC var at treneren bare gjenntok to ting under hele kampen. Det eneste han ropte var "Mazoooon!!!" (som var keepern) og "MIKE! MICHAEL! MIKE!!". Det tok oss en god stund før vi skjønte at Michael var kapteinen på laget. Vi hadde flere teorier, som f.eks. at "Mike" av en eller annen grunn var en forkortelse for Oslo City eller at treneren kalte alle Michael fordi han ikke huska hva de egentlig het. For å være ærlig synes jeg litt synd på Michael som ble ropt på sånn ca. hvert andre minutt. Give him a break lizm!

Alt i alt var det en veldig underholdende kamp, selv om den selvfølgelig tapte seg litt da  Mr. Short  Guy ble bytta ut etter type 70 min. Etter kampen trøstet vi oss (vi var selvfølgelig helt heart broken over tapet) med kylling, fløtegratinerte poteter, kake og is før jeg stakk på avslutning av fadderuka. En helt OK lørdag, vil jeg påstå!

Oshhlo

Okæj, nå bare må jeg blogge. Dere aner ikke hvor mange ganger jeg har prøvd å starte på dette blogginnlegget, men bare gitt opp. Det er ingen som gjør noe moro der ute! Det eneste jeg kan lese om på VG er armløse pianister og terrorister på Idol. Derfor har jeg ikke noe annet valg enn å skrive om mitt eget liv. Det har nemlig skjedd bitteligg siden sist.

Jeg har flytta meg fra bøgda til byn, nærmere bestemt fra Levanger til Oslo. Her har jeg vært i litt over to uker nå, og jeg trives kjempegodt! Den første kvelden jeg kom hit holdt jeg på å få et lite angstanfall, men jeg ble fort vant til å bo i en by med dobbelt så mange innbyggere som Bergen.Det merker man også på antall sære mennesker som bor her. Fyllikker, narkiser og bitchy jenter på MacDonalds som ikke gidder å rydde etter seg
.
Skolestart har også vært kjempegøy! Slitsomt, men kjempegøy. Fadderuka har vært super og jeg har blit kjent med mange kule piipz! Livet på Blindern og SV-fakultetet er gøy. Det eneste kjipe er at jeg har like mye pensum på et halvt år som jeg hadde på et helt år på BI. I det siste har jeg fartet hit og dit med masse kontanter i lomma for å kjøpe og selge bøker. Tror det ender opp med at jeg må kjøpe 2 av 14 bøker til fullpris, og det er absolutt ikkje gale. Jeg har med andre ord igjen en del av de 17 500 kjære lånekassen har gitt meg (som jeg kan bruke på andre viktige ting som øl og klær).

Jeg er også fornøyd med mitt lille krypinn her på Bjølsen Studentby. Nå klarte jeg selvfølgelig å ta med meg feil kabel nedover hit, så jeg får ikke lagt over kvalitetsbildene fra mobilen til pcn. Men rommet mitt ser sånn ca sånn ut, minus den gjennomførte stilen. Dvs. litt mer sånn:

Hvis jeg en eller annen gang skulle komme i konflikt med lovens lange arm, så er jeg iallefall forberedt! 

Nei dere, nok kjipe ting for en dag. På tide å avslutte. Hvis dere har noen forslag til teite ting jeg kan blogge om, så kom med dem! Tar mer enn gjerne mot pinlige, flaue og ikke minst irriterende historier!

Den ultimate partylåta

Hello world! Litt lenge siden jeg har blogget nå, men det er fordi jeg har gått lenge og ruget på et totally awesome blogginlegg (æsj, det hørtes ekkelt ut...og nei, det er vel heller ikke sant). Uansett. I dag har jeg tenkt å gi dere noen tips og råd. Nei, det er ikke smiketips, slanketips, shoppingtips eller samlivsråd (spesielt ikke det siste). Som dere vet gir jeg jo bare tips om ting jeg har god peiling på. Jeg skal gi dere råd om hvordan dere kan få en litt tam kveld ute på byen til å ta av totalt. Og for dere som er lei av å lese om Han: dette handler om Alexander Rybak, så dere kan få lov til å slutte å lese allerede her.

Tydeligvis er det sånn at her på bøgda så er det visst ingen som er ute på en fredagskveld. Så da vi bestemte oss for å stikke på byen sist fredag var det mildt sagt tamt. Men som en vis mann en gang sa: du har ikke mer moro enn den du lager selv. Vi tenkte derfor at vi kunne erobre dansegulvet med våre supre danseskills. Problemet var bare at musikken var ganske crappy. Jeg tok saken i egne hender og gikk til DJ'en/bartenderen (som forresten tidligere prøvde å stjele 100 spenn fra meg) med et musikkønske. Som den dusten han var, spilte han selvfølgelig ikke mitt ønske, så litt etterpå kom jeg med det samme ønsket til en annen bak baren. Ingen suksess denne gangen heller. Dette skjønte jeg ingenting av, for musikkønsket mitt var selve oppskruften på LIV. Mot slutten av kvelden ble jeg sterkt oppfordret/tvunget til å komme med det samme musikkønsket en aller siste gang. Jeg veit ikke om det var fordi det var seint og mange hadde gått eller om det var fordi de var lei av masinga mi, men tror dere ikke at idiotene bak bardisken klarte å søke opp "Fairytale" av Alexander Rybak på Spotify!

Jeg bare:

Vi danset så bra at hvis Alexander Rybak hadde sett oss, hadde vi så lett blitt tatt ut til å danse på scenen sammen med ham

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Fairytale er den ultimate partylåta! Hvorfor? 1)Alle kan teksten, 2)Alle kan noen dansemoves som passer bra og 3)ALLE har hørt den før. Enten du hater ham eller elsker ham - alle kan ta av til Alexander Rybak!

Who can blame them?

Har dere lagt merke til at det er utrolig få menn der ute med rent mel i posen? Familiefedre, menn som prøver å redde verden, menn som prøver å hjelpe folk som har det vanskelig - de ender opp med å være drittsekker hele gjengen! Og det kan virke som at jo snillere de ser ut, desto mer tvilsomme er de. Dere husker vel fortsatt denne karen:

Familiemann, idrettsutøver, forbilde...og sexgal cheating bastard. But who can blame him? Kaller du ungen din Tiger, kan du ikke annet enn å forvente en pikenes Jens. Go get them, Tiger!

Han som kanskje har sjokkert meg mest, er denne fyren

Jon fra "Jon & Kate plus 8". Han virka rett og slett som verdens koseligste og snilleste fyr, men er tydeligvis også en lying cheating bastard. But who can blame him? Når du er gift og har åtte unger sammen med en bitch, kan jeg forstå at du freaker litt ut en gang i blandt.

Også har vi vår alles store helt som hjelper amerikanske familier i nød

Ty Pennington må da bare være 100 % godhet? Jeg beklager å måtte si dere at denne fyren opptil flere ganger har blitt arrestert for promillekjøring. But who can blame him? Når du må se så mye dritt som han gjør, skjønner jeg godt at han vil fortrenge noe av det med god gammaldags sprit. Ty, don't move that bus...you're way too drunk.

Og til slutt har vi denne gamle gubben, som utseendemessig har noen tvilsomme trekk, men som jeg var overbevist om at bare ønsket å redde verden

Fredsprisvinner, tidligere visepresident, miljøaktivist...og nå tydeligvis en "sexgal puddel". But who can blame him? Når du er Bill Clintons visepresident, skal du være god om du klarer å unngå å bli litt tvilsom selv. An inconvenient truth indeed. 

Konklusjon: folk som ser snille ut, er tydeligvis ikke snille. Fra nå av skal jeg bare gå for folk som ser ut som drittsekker...dette åpner mange nye dører...

Gullkorn fra barnemunn

I dag fikk jeg beskjed om at jeg måtte blogge nå mens jeg enda har noen besøkende på bloggen min fra side2. Greit, så jeg går inn på VG for å se om jeg finner noe snadder. Desverre hadde VG bare kjedelige og ubetydelige saker i dag. Hallo, jeg går ikke inn på VG for å lese om Israel og Palestina eller krig og fred og sånt. Det eneste jeg fant om Alexander Rybak var at han måtte avlyse konserten sin i Gøteborg fordi han har fått influensa. Virkelig? Influensa? De kunne da i det minste piffet opp saken litt med å si at han avlyste fordi han har det litt tungt for tiden eller fordi han har blitt innlagt på sykehus for å ha brukket sin egen nakke i et raseriutbrudd. Det hadde vært noe det! Tenk hvor herlig det hadde vært om han en dag hadde dukket opp på framsiden av VG seende slik ut?

Eller kanskje ikke? En Rybak uten hode er vel som en Rybak uten fele. Altså ingenting. Men det hadde vært ganske befriende å sluppet uttalelser som dette her:

"Jeg kunne laget en plate som fikk terningkast 6 hvis jeg ville"

eller

"Jeg tror mange mener det er in å ikke like Alexander Rybak"

eller
"Nei, her skal det ikke være forskjell på folk. Jeg har vært forelsket i alle tre jeg" (Rybak om sine tre fiolinister)

eller
"Jeg sloss med en norsk alligator"

eller
"Det hjelper ikke bare å være deg selv, hvis du er kjedelig"

eller
"Jeg setter like stor pris på Didrik som på en kjæreste"

eller
"mine indre følelser sier at jeg må ivareta menneskeligheten"
 eller
"Jeg kan ikke reise på tre måneder lange turneer hvis jeg har familie. Da kommer jeg garantert til å være utro"

eller

"Jeg er på høyde med Ole Bull"

Kunne fortsatt slik i en evighet. Kjeften til Rybak er som kjeften til en unge som har fått i seg for mye sukker, bortsett fra at han aldri blir så sliten at han slukner. ALDRI.

Har dere flere eksempler på idiotiske uttalelser fra Rybak (dumt spørsmål kanskje)? Hva er din favoritt?

Flyttetips

Nå går jeg snart inn i mine siste 24 timer i Bergen by, og jeg må si jeg synes at det er ganske sørgelig. Jeg hadde absolutt ikke hatt noe i mot å bo her lenger, but you know, I go wherever the wind takes me (eller noe sånt). Hvem vet - kanskje flytter jeg tilbake hit en dag?

Uansett. Som den proff-flytteren (shit, mange f-er) jeg er, tenkte jeg at jeg kunne gi dere noen geniale flyttetips

Flyttetips nr. 1:
Ikke drikk deg dritings dagen før du starter med flyttinga/vaskinga og dagen før du flytter. Førstnevnte innebærer at du sover bort mye av tiden du kunne brukt på å pakke og vaske, i tillegg til at pakking og vasking kanskje ikke er det mest fristende når du sitter der med huet over doskåla. Sistnevnte gjelder bare om flyttingen innebærer at du må opp for å ta et fly tidlig på mårran etter en kveld ute på byen. Ellers skal du få drikke deg dritings så mye du vil. Vil også bare nevne at jeg på ingen måte snakker av erfaring her.

Flyttetips nr. 2:
Det må alltid litt rot til før det blir ryddig. Hvis du har det sånn som oss, og har en 60 kvm stor leilighet, skjønner jeg hvor deprimerende det er å begynne å rydde, vaske og pakke. Desto mer man pakker, desto mer rotete blir det. I går klarte jeg nesten ikke bevege meg inne på rommet mitt, fordi gulvet var fullt av klær, stoler, søppelsekker og god knows what. MEN i dag ser det faktisk ganske rent og pent ut her inne. Ikkje fortvil, det blir ryddig til slutt!

Flyttetips nr. 3:
Selv om det kan være slitsomt å vaske og vaske uten at det føles som det blir noe renere, så prøv å unngå nervøst sammenbrudd. Da kan det desverre ende med at dere går løs på møblene deres med hammeren, slik jeg gjorde i dag:

Til mitt forsvar: det er ikke lett å være ung og oppføre seg bra nå til dags, når man har forbilder som dette her:

Jeg mener, hvis Alexander Rybak skal gå rundt å ha nervøse sammenbrudd hele tiden, må da jeg også få lov til å klikke litt en gang i blant! Det var i det minste ikke meg selv jeg slo med hammeren. Er det bare jeg som synes det begynner å bli på tide med en liten (tvangs)innleggelse av Mr. Rybak nå før det blir for sent? Denne gangen knakk han bare fingeren, men hvem vet hva det neste blir? Jeg vil iallefall råde alle arrangører til å ha en no-sharp-objects-policy om de skal leie inn Rybak...bare for hans egen sikkerhet - og alle andres.


Ja, jeg må innrømme at disse flyttetipsene bare var en unnskyldning for å skrive om Rybak, men hvordan kan man unngå å skrive noe når framsiden av Dagbladet sier "Rasende Rybak brakk egen hånd"?! Da må jeg få lov til å svare med en "Rasende Ragnhild brakk eget bord". Bare synd at den saken ikke kommer på forsiden av Dagbladet.

Random numero 100000000000000000000000000001

Oh my frikkin' god, blogspot har oppdatert! De har fått nye maler, noe som er fint for oss non-htlm-nørds. Advarer på forhånd om at denne bloggen kan komme til å endre design oftere enn Alexander Rybak får nervøst sammenbrudd i den nærmeste framtid.

Sånn, der har jeg fått nevnt Rybak i dette blogginnlegget også. All PR er vel god PR (tipper det var Rybak som fant opp det uttrykket). Sånn egentlig sitter jeg her og depper over å ikke ha blitt invitert i bryllupet til Petter Stordalen. Når de først skal fikse luksusbryllup i utlandet synes jeg søren meg de kan invitere noen som setter pris på det i stedet for topp 10 på Norges skattelister. Trodde vi var venner jeg, Petty! Hæh, neida, nå skal jeg ikke prøve meg på en Tora Uppstrøm Berg her.

Mens Petter og gjengen koser seg i Marrakech (takk google), dør jeg bokstavelig talt på lesesalen hver dag. Det er så deprimerende at jeg dør enda mer av å tenke på det. Forresten, jeg bruker ordet død veldig ofte for tiden. Her kan dere få ett innblikk av hvor effektive visse mennesker er på lesesalen.

Ida og Sandiya er preget av eksamensangsten. Sånt som skjer når vi er ALENE på lesesalen fra klokka 8 om kvelden!!! Bra for oss, bra for effektiviteten.

BI - Business Intelligence my ass. More like Bullshit Idiots

Små barn, store gleder

Når man sitter med hodet gravd ned i pensumbøker og forelesningsnotater minst halve døgnet, oppdager man hvor mye tull lærebokforfattere egentlig skriver. Man oppdager også at eksamenstiden dreper alt som heter humor, og dermed kan man le av hva som helst. Sånn som for eksempel dette

Her har tydeligvis ikke forfatteren forventet riktig svar da han begynte å regne, men blir meget glad når han oppdager at han faktisk vet hva han holder på meg. Betryggende!

Snart ser man vel ordet "fancypants" i lærebøkene også

Dette er en liten hilsen fra statistikkforeleseren min som mener alt er eksamensrelevant, men likevel "banalt enkelt"

Creep

Er det bare jeg som ALDRI ser på youtube-videoene eller sangene folk legger ut på bloggen sin? Det er noe av det kjedeligste jeg vet, faktisk. Rett etter mammablogging (Stine, du er et unntak) og interiørblogging. Greit, vi skjønner at dere har den perfekte ungen, den perfekte mannen, det perfekte huset, den perfekte hagen, den perfekte sofaen, puten, de perfekte gardinene, maleriene, koppene, plantene.....

Oi, der sovna jeg faktisk litt av kjedsomhet. Det jeg egentlig skulle gjøre, var å fortelle dere at da jeg var i parken og grilla i dag, hørte jeg en fyr spille gitar og synge Creep av Radiohead. Fikk bare med meg sånn to sekunder av hele greia, men det var rett og slett fantastisk. Etter det har jeg gått rundt med Creep på hjernen i hele kveld. Vet at sangen er litt for kjent til å anbefale, men who cares, hør på den igjen! (eller gjør som jeg ville gjort i deres tilfelle - ignorer hele dette blogginnlegget)



Kan det ikke finnes litt flere duder som går rundt og spiller gitar? I don't care who you are, as long as you can play the guitar. Da mener jeg selvfølgelig ordentlig gitar, og ikke sånne tullinger som bruker fela si helt feil.

Bedre sent enn aldri, bedre tidlig enn sent, bedre aldri enn dette

Oh my god, jeg må blogge om MGP før det er for sent! Dere husker det fortsatt, ikke sant? Dere vet da vår kjære Didrik Solli-Tangen ble slått av blant annet han her

og denne guttungen fra Israel som har valgt Eurovision Song Contest som en del av sin Bar Mitzva. Kreativt!

Neida, wikipedia kan opplyse om at han faktisk er født i 1981, hvilket faktisk gjør han 1-2-3...29 år gammel!

Didrik ble også slått av 18 andre lekkerbisker med bra show og kvalitetsmusikk. Greit, jeg skjønner hvis dere har fortrengt det. Jeg skal prøve å ikke gni det inn. Det som er positivt er at Didrik slettes ikke er skuffet over resultatet, men skuffet over at pressen kan stille så idiotiske spørsmål. Forståelig nok, men hva hadde vel MGP vært uten den idiotiske pressen? Jaja, nok prat om unødvendig fjas og mas. Det som virkelig er KRISE her er at ingen av MGP-deltakerne ville feste med Didrik!!! Han hadde invitert masse MGP-folk til fest på hotellrommet sitt, men ingen av dem kom. Jeg tror nok tabben Didrik gjorde var å invitere folk han ikke hadde "sjangs på" . Jeg VEDDER på at om han hadde invitert la oss si fyren på det øverste bildet her, så hadde det nok blitt litt av en MGP-fest på Didriks hotellrom. Heldigvis hadde Didrik det moro uten den serbiske delegasjon (thank god) og våkna opp dagen etterpå med en skikkelig hangover

Jadda, selve definisjonen på hangover dette her

Grunnen til at jeg ikke har fått tatt opp dette viktige temaet på bloggen min før nå, er at jeg har valgt å kose meg med statistikk i stedet for å kose meg med gjengen ovenfor. Dårlige prioriteringer ja. Nå er jeg i hvert fall ferdig med statistikkeksamen, og har bare finans igjen. Jeg må rett og slett innrømme at jeg egentlig mister ganske mye av interessen for melodi grand prix og artistene sånn etter de er ferdige med å drite seg ut på scenen under finalen (utenom Rybaken da, naturligvis). Så når det kommer til kvalitetsmusikk denne uka her, har jeg valgt å gå en litt annen vei enn MGP. Denne fyren (eller rettere sagt: gutten) har gitt meg motivasjon til å overleve lange dager på lesesalen:

My heart is yours, Justin Bieber!

Rundemanen x2

WARNING: MAKS KJEDELIG BLOGGINNLEGG

På fredag satt jeg å kranglet med meg selv om trening. Den late delen av meg trodde den hadde vunnet overlegent da konklusjonen ble: jeg går en tur. Denne turen ble litt lenger enn planlagt, og før jeg visste ordet av det var jeg på toppen av Rundemanen (et av Bergens syv fjell, 568 moh.). Fant en vei jeg ikke har gått før opp til Fløien og derifra fortsatte jeg opp mot Rundemanen. Må si turområdet oppe på Fløifjellet og videre innover er utrolig flott. Stier, veier, ja, til og med asfalterte veier. Dessuten er det såpass flatt der oppe at når du først har kommet deg opp bakkene, er det et perfekt sted å ta en joggetur (mange som jogger opp bakkene også, men no way in hell, sier jeg bare). Været var bare helt fantastisk, og naturen var enda bedre. Føler virkelig at man er på toppen av verden på sånne tidspunkt. Ubeskrivelig, rett og slett.

Velvel, det som var litt bummer, var at jeg ikke hadde med meg en dritt dag jeg gikk på fredag. Ikke mobil, ikke kamera, nada. Så i dag, da jeg hadde nok en krangel med meg selv, trodde den late delen av meg igjen at den hadde vunnet da konklusjonen ble: jeg går en tur (eh, i know, den late delen av meg er ikke så lur). Men i dag hadde jeg faktisk ikke tenkt meg opp på noe fjell. Det var ikke et alternativ liksom. Jeg endte som vanlig opp med å gå opp til Svartediket (ja, jeg driter i at dere sikkert ikke vet hvor det er) og fulgte en vei som går langs med vannet. Jeg har prøvd meg på den veien før, men har snudd etter å ha gått et stykke, fordi det seriøst virker som den ikke har noen ende. Man bare går og går, og det eneste man møter rundt hver sving er nok en laaaaang bakke. Men denne gangen bestemte jeg meg for ikke å snu før veien slutta, og sannelig klarte jeg å presse meg helt til jeg møtte veggen. Og da mener jeg bokstavelig talt møtte veggen. Endte opp ved en svær demning langt inni granskauen. Ved denne demningen ser jeg en sti og et skilt som sier "Rundemanen". Jauda, så hadde jeg altså havnet opp på Rundemanen denne gangen også. Måtte presse meg opp noen bratte bakker til før jeg faktisk kunne se med mine egne øyne at jeg var på samme fjell som to dager ridligere. Greia var altså den at jeg hadde gått opp på fjellet fra motsatt side som sist. Nå kunne jeg altså gå ned fra fjellet samme vei som jeg gikk opp på fredag, noe som gjorde meg ganske førnøyd. Jeg HATER jo å snu å gå tilbake samme veien som jeg kom. Denne gangen hadde jeg forresten også med meg mobilen, så jeg tok noen bilder med det fantastiske mobilkameraet. Var desverre litt uheldig med været i dag da, så ikke like god utsikt denne gangen. 

WARNING: NÅ KOMMER DET MASSE KJEDELIGE NATURBILDER

Masten oppe på toppen av Rundemanen

 Utsikt utover Vidden. Vises ikke så godt på bildet, men her er det altså bare fjell så langt øyet kan se

 

På vei ned, i retning Askøy (tror jeg?? Har seriøst ikke peil på hva ting heter her)

Enda lenger ned. Er ikke vanskelig å gå tur når veiene er så fine!

Toppen av Ulriken skjult av tåke

Her kan dere se deler av Svartediket og Isdalen som jeg gikk gjennom på vei opp til fjellet i dag

Turen i dag synes jeg var dryyygent slitsom. Kanskje fordi jeg egentlig ikke hadde noe mål der jeg gikk og fordi bakkene i Isdalen var EVIGLANGE. Laaaaange, slakke/delvis bratte bakker som aldri tok slutt. Tror jeg at må være noe av det mest deprimerende jeg vet. Må forresten fortelle dere at jeg fikk praktisert den dårlige engelsken min oppe på toppen av fjellet i dag også. Stakkars fyr som tror jeg hadde peiling på hvor lang tid det tok å komme seg til Ulriken derifra. Tipper jeg ledet han på totalt villspor.

Jeg gikk ut litt før klokka 4 i dag, og var hjemme klokka 7. Hakke blitt gjort så mye matte i dag, for å si det sånn. Men vi stresser ikke, eller hva? Eksamen er ikke før på torsdag. Plenty of time! Tror jeg skulle si noe annet lurt også, men det har jeg glemt, for jeg var nettopp i en telefonsamtale i 1 og en halv time. C ya l8r dudes. Håper dere ikke leste alt dette. Det gjorde ikke jeg.