Life is waiting...apparently

Hvis dere lurte kan jeg bare opplyse om at jeg fortsatt lever. Det har bare vært litt mye å gjøre i det siste. Jobb, kakespisping, venner, byen og diverse andre meningsfulle ting. Jeg tror forresten jeg må ha lagt på meg minst 10 kg i løpet av jula, i tillegg til at jeg helt fullstendig har mistet kondisjonen (om den noen gang eksisterte). Krysser fingrene for at det er snøen og kulda som gjør at jeg dør etter bare noen hundre meter med bevegelse. Yeah right. Uansett. Jeg hadde jeg den siste vakta mi på jobb i dag, noe som betyr at jeg kan ta ferie for real. Derfor har jeg bestemt meg for å se masse film. Jeg er egentlig ingen film-person, men det er noe med jula som gjør at jeg faktisk klarer å sitte i ro i 1 1/2 time og se på den samme storyen. I går gikk The Terminal på TV og jeg klarte faktisk å se ferdig hele filmen. Jeg tror kanskje jeg likte den. Nå er jo det meste Tom Hanks spiller i bra (bortsett fra kanskje Dan Brown-filmene - ikke at jeg har noe i mot de filmene altså, men jeg vil ikke akkurat si at de ligger på vanlig Tom Hanks-nivå). Jeg er sikker på at The Terminal er en type film som hadde vært dårlig med noen andre enn Tom Hanks i hovedrollen. Den var ganske sær og delvis ubegrunnet, men likevel veldig rørende, morsom og koselig. Jeg likte konseptet bak filmen, men jeg tror faktisk at det kunne ha blitt utnyttet bedre. Virker litt som om deler av storyen har blitt miksa sammen i hui og hast og den blir derfor litt lite sammenhengende. Alt i alt vil jeg si at Spielberg (som har regissert filmen) har gjort en helt grei jobb, men at skuespillerne dro filmen opp og gjorde den bra.

Nå prøver jeg altså å finne flere filmer jeg kan se. Har lyst til å se noe som er litt meningsfult, men likevel ikke alt for tungt. Noen tips?

Stieg Larsson in my heart

Sjekke hva som har ligget og ventet på meg her på Levanger i hele høst - hele Millenium-serien! Leste ferdig andreboka i sommer og har nå gått og spart litt på den siste. Jeg var så heldig at jeg fikk hele serien gratis som vervepremie i bokklubben. De liker virkelig å gi bort ting, de folka! Eneste ulempen med å være medlem er selvfølgelig at jeg er så dårlig på å huske at jeg må avbestille hovedboka hver måned. En dag i høst fikk jeg melding fra mamma om at jeg hadde fått "Øyne i Gaza" av Mads Gilbert. Da måtte jeg le litt, for er det en norsk kjendislege jeg virkelig misliker, så er det Mads Gilbert. Sorry dudes, men den kommunistlegen stoler jeg ikke på for fem flate øre! Så den boka ble sendt straight back to hell!

Nå sitter jeg her i huset mitt som faktisk er isolert en gang ETTER 1912. Det var godt å stå opp i et rom med plussgrader, for en gangs skyld! Det eneste problemet er at det er så dødsens kjedelig her...

Tips til eksamenslesingen

Først vil jeg bare takke alle de gode tilbakemeldingene på innlegget jeg skrev om hvapokker jeg skal gjøre med livet mitt. Masse kommentarer der, som dere ser! Ellers har jeg lagt merke til at jeg i den siste uken har fått masse nye folk innom bloggen fordi folk har søkt på "Rybak mister fele" på google. Det er vel sånne interessante og viktige ting jeg må fortsette å skrive om hvis jeg vil ha mange lesere. Hvem bryr vel seg om en lost liten ungdom som ikke vet hva hun skal gjøre med livet sitt? Riiiiight....

Anywho. Siden jeg egentlig ikke har gjort noe annet enn å lese til eksamen den siste tiden, føler jeg at jeg kan si at jeg har blitt rimelig flink på nettopp det. Derfor tenkte jeg at jeg kan gi dere noen av mine fantastiske tips til god og effektiv eksamenslesing.

Det første og aller viktigste du må sørge for, er at du har masse godteri eller andre usunne ting tilgjengelig. Cola og kaffe er selvfølgelig viktig, da man i eksamensperioden må nedprioritere søvnen litt.

Et annet tips er å bruke markeringstusj og å skrive masse kommentarer i boken din eller andre steder (det ser skikkelig proft ut). Etter du har lest igjennom går du tilbake og ser på noen av de fancye figurene du har forstått, og tenker "fy søren, jeg er smart som skjønner disse sære greiene" (det at det EGENTLIG ikke er veldig komplisert, spiller selvfølgelig ikke noen rolle)

Det er generelt mye å hente når det gjelder det å FØLE seg smart. Jeg føler meg for eksempel veldig proff når jeg har masse ark strødd rundt over hele pulten og generelt har ting skikkelig uorganisert. Jeg tipper det er sånn alle vitenskapsmenn har det på kontoret sitt. 

Et av mine beste tips er å oversette ting til sitt "eget språk". Setningen "sunk costs er et begrep som brukes om kostnader som allerede er påløpt på beslutningstidspunktet, og som ikke påvirkes gjennom beslutningen" blir for eksempel oversatt til "vi driter i sunk costs" på mitt språk. Bare sørg for at du ikke bruker ord som "driter", "masse crap", "føkka opp" ol. i eksamensbesvarelsen din.

Hvis dere følger disse tipsene, vil jeg garantere toppkarakter på eksamen!

www.ragnhildg.blogspot.com fraskriver seg alt ansvar for de eventuelt negative konsekvenser disse tipsene kan medføre

Rybak'en går i bakken

Okei, sårri for at jeg bombarderer med blogginnlegg her, men dette er jo bare så hysterisk morsomt at det bør foreviges på så mange nettsteder som mulig. Ja, jeg snakker naturligvis om vår alles kjære Rybak som mister fela si i bakken under åpningsnummeret på fredspriskonserten. Selv fikk jeg ikke med meg hele konserten, men jeg måtte selvsagt se Norges/Hviterusslands store sønn fremføre Fairytale for 150 000. gang. Jeg har et elsk/hat-forhold til Alexander Rybak. Jeg mener, han er jo helt forferdelig...men det går ikke an å se på den fyren uten å begynne å le, og dermed må man jo bare like han. Derfor synes jeg også ufattelig synd på ham i kveld. Det er liksom bare én ting Rybak'en er god på, og det er å spille fele. Han er ikke spesielt flink til å synge, og selve preformancen hans er ganske latterlig. Men å spille fele, det kan han! Tenk så mange ganger Rybak har spilt Fairytale og det har gått helt smooth. Tenk så mange ganger han har øvd på akkurat dette nummeret. Det har sikkert gått smooth veldig mange ganger (hallo, hvor vanskelig kan det være å holde fast i fela si og IKKE miste den i bakken?). Men når han skal åpne den eneste norske konserten som andre enn nordmenn selv er interesserte i å få med seg, klarer han å miste fela si i bakken! Jeg klarer ikke å skrive det uten å le. Jeg klarer ikke å tenke det uten å le. I listen over årets morsomste syn, må nok det komme rett over kronprinsen som danser til Wyclef Jean.

Forresten så prøvde jeg egentlig å finne et bilde hvor Rybak ikke smilte for å vise at han sikkert er skikkelig flau nå, men hallo, hva er det jeg tenker med? Rybak smiler alltid!

"Du fikk en joker - du kan bli ka du viiiiil!"

Er det bare jeg som bare blogger når jeg egentlig burde gjøre noe annet/når jeg holder på å dø av kjedsomhet? Enten blogger jeg klokka 3 på natta eller så blogger jeg når jeg egentlig forsøker å være en flittig student. Nå har jeg jo faktisk vært en ganske flittig student den siste måneden. Jeg har faktisk ikke gjort så mye annet enn å lese til eksamen siden jeg kom tilbake til Bergen etter langhelga på Levanger for litt over en måneds tid siden. Ei venninne av meg som også er inne i eksamensperioden nå spurte meg for litt siden om ikke jeg også syntes livet føltes ufattelig meningsløst. Det høres kanskje litt sært ut, men jeg synes faktisk all denne lesinga har gitt livet litt mer mening. Jeg er den typen som må kunne se toppen av fjellet for å gidde å gå opp, og det er ikke før nå i eksamensperioden at jeg faktisk har sett det virkelige poenget med å lese. Nå kan jo dette ha noe med det faktum at jeg hater ca. alle fagene vi har å gjøre og at det å lære noe nytt dermed ikke funker som en motivasjonsfaktor i det hele tatt.

Anyroad. Jeg trenger hjelp, folkens! Nå som jeg sitter her med finansboka foran meg og leser om ulike former for kostnader, er det jo ganske åpenlyst at jeg ikke kan fortsette å studere noe så ufattelig uinteressant til neste år også. Derfor har jeg sjekka ut noen andre studier jeg synes virker interessante. Sammenlignende politikk, politisk økonomi og journalistikk er noen av de jeg vurderer for øyeblikket. Det er så mye positivt og negativt ved alle tre studiene at jeg rett og slett ikke har peiling på hvilket jeg skal velge. Hva tror dere passer for en person som liker å diskutere, reflektere, kritisere folk, skrive osv., men som samtidig er opptatt av å få en god jobb med høy lønn?

Quoten i overskriften kommer forresten fra russerevyen, hvis du lurte

Tide ASA - for deg som ikke er opptatt av å komme fram i tide

I går hadde jeg min tredje eksamen i Markedsføring. Eksamen gikk greit den, men det kunne virke som høyere makter ikke ville at jeg skulle ta den eksamenen.

Nå er det slik at BI har vært så lure å legge eksamenslokalet sitt til Framohallen i Fyllingsdalen. Og hvis du lurer på om Fyllingsdalen er et passende navn på dette stedet, så er svaret ja. Det er en stygg liten dal langt borte i gokk, noe som medfører at vi må ta buss i ca. 30 min for å komme oss dit. Dette har gått helt fint på eksamenene fram til nå - eneste problemet har vært at det fort blir litt trangt når flere hundre studenter har tenkt å reise med buss til samme plass på samme tidspunkt. Skal ikke klage - litt tvungen fysisk kontakt er ikke å forakte. I går hadde vi som vanlig planer om å ta bussen som gikk 07:50 fra byen. Klokka blir 07:50: ingen buss. Jaja, den er sikkert bare litt forsinket. Klokka blir 07:05: ingen buss. Buss nr. 2 skulle egentlig ha kommet. Folk begynner å forsvinne fra bussholderplassen. Klokka 07:15: fortsatt ingen buss. Buss nr. 3 skulle ha kommet. Folk begynner å gå på random busser de tror går til Fyllingsdalen. Jeg terror-ringer taxi og får etter hvert beskjed om at jeg kanskje må vente et kvarter før taxien kommer. Heldigvis klarer vi å kapre en random taxi i nærheten.Taxisjåføren synes visst det er underholdende at vi er så stressa. Jeg ringer BI og sier at vi kanskje ikke kommer oss fram i tide fordi bussen ikke dukket opp, og får beskjed om at alle som dukker opp innen klokka 10 får lov til å ta eksamen. Stakkars damen i resepsjonen på BI hadde sikkert fått massevis av oppringninger fra studenter med angst for å ikke komme fram tidsnok. Heldigvis var trafikken snill med oss, så vi klarte faktisk å komme fram til Framohallen et kvarter før eksamen startet. Når vi kommer dit ser vi en haug med andre taxier. Tydeligvis en del andre som var avhengig av rute 31 til Varden for å komme seg til eksamen. Det at vi kom såpass seint medførte at jeg ikke fikk sette meg på den "faste plassen" min i hallen, noe som selvfølgelig gjorde meg sikker på at jeg kom til å stryke (tvangstanker?). Til en opplysning kan jeg si at hvordan det går på eksamen er ikke avhenigig av hvor du sitter i eksamenslokalet (sjokkerende, ikke sant?).

Jeg vil altså bare sende ut en stor takk for det fantastiske kollektivtilbudet Bergen har. Det er så flott når du kan stole på at bussen dukker opp på riktig tidspunkt! TOMMELOPP!

Reaching new levels of awkwardness

Jeg skal innrømme at jeg i løpet av det siste halvåret har klart å rote meg bort i usannsynlig mange pinlige situasjoner. I dag skjedde det derimot noe som kan plasseres langt over toppen på kransekaka av pinlige situasjoner jeg har forvillet meg inn i (for et idiotisk uttrykk). Og denne gangen var det ikke min skyld en gang!

Rundt klokka 18:00 ringer det på døra. Både jeg og Ida er klar over at de eneste gangene det ringer på hos oss er når a) noen skal besøke de i tredje, men ringer på feil, eller b) landlorden kommer på besøk. Vi reagerer begge på samme måte: "åneeei!". Siden det var Ida som tok den forferdelige oppgaven med å åpne sist, var det jeg som skulle sendes ut i ilden denne gangen. På gangen står selvfølgelig den ekstremt merkelige landlorden vår med en pose full av julegaver. Han gir oss begge en gave og forteller som vanlig noe uforståelig som hans mor eller onkel eller gode venn brukte å si. Jeg svarer som vanlig med en nervøs latter og sier tusen takk. Det er nå det forferdelige skjer. Jeg kjenner jeg blir både flau og kvalm bare av å tenke på det. Han tar opp hånda og jeg tenker kanskje at han skal ta meg i hånda og si god jul, men nei, hånda beveger seg videre oppover. Faen, prøver han å gi meg en klem?! Men hvem er det som gir noen en klem med bare en hånd? Tusen tanker farer gjennom hodet mitt og jeg har egentlig bare lyst til å dukke - unngå whatever form for fysisk kontakt det er han prøver på. Så stryker han meg på kinnet. Han stryker meg på kinnet og smiler! Ikke misforstå meg her altså - det var en sånn type kinn-stryking som en bestefar gjør til barnebarnet sitt før han sier "nåmmen, du er jammen meg en liten tulling!" og ikke en "hello there-kinn-stryking" (eh, forresten: æsj!). Jeg er sikker på at jeg skvatt til da han gjorde det. Hoppet en meter eller to opp i lufta. Etterpå gjorde han akkurat det samme på Ida. Det var så upassende at det ikke går an å forklare det. Jeg hadde bare lyst til å grave et hull i bakken og bare fortsette og fortsette å grave helt til jeg kom fram på den andre siden av jordkloden. Heldigvis hadde han ingen flere merkelige historier å fortelle oss etter dette. Jeg fikk presset ut et "god jul" (noe jeg egentlig synes det er alt for tidlig å si, men det er bedre enn å stå der å se ut som en forfjamset idiot) før han endelig gikk og jeg kunne lukke døra. Etterpå brøt både Ida og jeg ut i latterkrampe og ble enige om at dette var noe av det mest awkwarde vi noen gang har opplevd. 

For å hjelpe dere å forstå hvor forferdelig pinlig denne situasjonen var (og for å vise hvor utrolig påvirka jeg har blitt av å lese om utallige modeller i Markedsføring), har jeg laget en modell kalt "Kransekakemodellen". Den viser nivå av pinlighet som en funksjon av nåværende eller tidligere nivå av fysisk kontakt.

 I know, it makes no sense, men den ser sykt fancy ut, ikke sant?

2 down, 3 to go

Da var sannelig eksamen nr. to gjennomført også. Denne gangen var det eksamen i Bedriften - det faget jeg liker best og som jeg egentlig føler meg mest trygg på. For første gang i mitt liv har jeg brukt en god studieteknikk i eksamenslesningen (dvs. ikke skippertak). Derfor følte jeg at jeg hadde kontroll på pensum da jeg satte meg på bussen på vei til Fyllingsdalen klokken 07:55 i mårrest. Oppgavene vi fikk var helt greie og jeg er ganske fornøyd med besvarelsen min. Det er utrolig digg å ha en eksamen som varer bare tre timer, men fy søren, så stressende det er! Klokka 12 skulle oppgavene leveres og klokka 11:50 begynte jeg på konklusjonen min. Jeg var egentlig ikke så veldig stressa - det skal jo ikke være noe problem å skrive en konklusjon på 10 min! Men det var tydeligvis andre som ble stressa på mine vegene. Plutselig sto det en eksamensvakt ved siden av meg. Han så på meg, så på klokka, så på meg igjen, så gikk han. Tusen hjertelig takk for at du hjelper meg å beholde roen liksom! Etterpå kom det en annen og spurte meg om jeg var ferdig og sjekket uoppfordret om jeg hadde utfylt alle de formelle greiene riktig. Jeg kan trygt si at dette medførte en jækla crappy konklusjon fra min side, men det får vår fantastiske foreleser bare tåle. Jeg kan vel også nevne (selv om det sikkert bryr dere minimalt) at jeg ble mobba litt av eksamensvaktene da jeg skulle organisere arkene mine. De så sikkert at jeg var litt småstressa og at jeg derfor satt og bala litt med de 27 arkene mine (9 sider, 3 eksemplarer). Det kom to eksamensvakter bort til meg, og han ene lo og sa "kjemper du?" og hun andre bare "hoho, ja, hun kjemper for livet. Du får hjelpe henne litt" også tok han bare arkene mine og fiksa alt for meg. Stakkars lille stressa meg som ikke en gang klarer å organisere papirene mine liksom. Da følte jeg meg lur.

Men her er det ingen "kjære mor", dere! I dag har det vært rett på lesing til de tre andre eksamenene igjen (etter å ha drukket litt julebrus og sovnet på sofaen foran tvn). I dag er det jus som har stått på timeplanen. Egentlig ganske kjedelig, men med hjemmelaget kakao med krem blir alt mye bedre!