Kake og Kaizers og sånt...

Heisannsveisann! Nå sitter jeg i senga mi og fryser. Kos. Tenkte kanskje at jeg kunne komme med en liten oppdatering nå istedenfor å bare skrive om ekstremt fascinerende ting som skjer ute i den store vide verden. Livet mitt ligger vel på grensa til å være like fascinerende som google street view og froskemenn, right?

Er det bare jeg som synes programmer med lyd når du logger deg av og på er ufattelig skummelt? Har dere hørt det "sukket" som kommer opp når du logger deg av skype? Fryktelig! Det er som om PCn din plutselig har fått human feelings jo! Jaja, nå var det ikke akkurat datamaskiner med følelser jeg skulle skrive om her. Hm, hva skulle jeg skrive om igjen?

Vel, det som skjer er: Lagde oreokake/dotskake og hadde et lite Scrubs-maraton i går. Kake og Scrubs = verdens beste kombi. Enda bedre: vi har fortsatt igjen litt kake.

Bildet er fra bloggen til Ida. Og ja, litt skam at kaka ikke er rund, men sånn er det når man er studenter og ikke har rund kakeform. Forresten måtte vi bruke sjokolademousse med DAIM (!!!) i kaka. Det er også en skam. Vanlig sjokolademousse er tydeligvis mangelvare her i Bergen.

Også har jeg bestilt billetter til Kaizers i Oslo spektrum i april neste år. Denne gangen bestemte jeg meg for å være tidlig ute. Var jo for seint ute med å kjøpe billetter til konserten som var her i Bergen i går. Det skal bli digg å bo i Oslo. Da kan jeg jo stikke på konserter hele tiden + at jeg har noen å stikke på konsert med (no offence Slængs, men vi har kanskje en smule ulik musikksmak)!

Forresten så har jeg blitt helt hekta på å melde meg inn i sære grupper på facebook. Egentlig hater jeg folk som melder seg inn i usaklig mange grupper, fordi jeg rett og slett driter i om de vil ha freias påskeegg i 50 000 grams-plate eller smash-brus eller hvasøren det er folk vil ha. Prøver å forsvare meg med noe sånt som at hvis jeg begynner å le av tittelen til gruppa så har jeg lov å melde meg inn i den. Agreed? Back me up here!

Nei, stakkars dere som må høre på dette tullet. Nå skal jeg gå og gjøre noe lurt. Eeeeeelller...

Haha, nå kom Radio 1 Hits-reklamen på Spotify. Den er jo bare så gøy!

Gøy!

Teknologi er flott, er det ikke? Som dere sikkert har fått med dere, lanserte Google i går Street View, altså et bildekart over de største byene i Norge. Må si jeg er litt overraska over at de har fått gjennom noe sånt her i Norge, hvor man er så opptatt av å beskytte personopplysninger at man ikke en gang tør å bruke sitt virkelige navn på facebook. Personlig synes jeg dette er en utrolig underholdende tjeneste. Hvor gøy er det ikke å se bilder av huset sitt på nettet? Ja, også er det jo litt praktisk også da, spesielt for sånne som meg som er skikkelig rævva på å tolke vanlige kart. Det morsomste er alle de sære tingene og menneskene som Google Street View har fanget opp fra ulike steder i verden. Alt fra slosskamper til litt vel lettkledde mennesker. Min favoritt er faktisk fanget opp her i Bergen. Her er et par duder som tydeligvis/forhåpentligvis var klar over at Google skulle komme på besøk i gata:

 

Hadde jeg vært her i Bergen da bildene ble tatt, skulle jeg så definitivt funnet på noe tull. Hva er vel bedre enn å få idiotiske bilder av seg selv foreviget på internett?

Her kan du se et lite utvalg av underholdende bilder fra Street View. Som dere kan se er det ikke lenger så lett å bryte seg inn hos folk eller gå rundt med gevær uten å bli hengt ut på nettet. Med andre ord: the world just got a little safer.

You're never safe!

Nå må jeg si at jeg har litt prestasjonsangst her. Jeg har nettopp funnet ut hvem mine tre faste lesere er (jeg antar at det ikke er flere enn tre), nemlig Slængsi, Silje og sist men ikke minst: mora til Silje. Jaja, så lenge det ikke er morra mi som leser bloggen min er jeg fornøyd!

Anyzoo (ja, den var ny). Det jeg egentlig skulle skrive om var dagens videregående-flash back. Når du flytter til en by som ligger over 700 km fra stedet hvor du gikk på videregående, skulle du trodd at sannsynligheten for å møte på en av de kjære gammellærerne dine var ganske så liten. Men som som vår statistikkforeleser sa etter at han fortalte oss at han hadde vært nær døden to ganger i løpet av én uke: "selv om det er veldig lite sannsynlig kan det fortsatt skje".

I dag var altså jeg og Ida på vei inn til byen da det usannsynlige skjedde. Vi ante selvfølgelig fred og ingen fare der vi tuslet forbi lille lungegårsvann på denne helt vanlige lørdagen. As usual går vi i nazitempo og jeg er mer opptatt av å ikke tråkke i store dammer av vann og snø enn å følge med på folk rundt meg. Plutselig kjenner jeg at Ida dulter til meg og hører at hun litt forskrekket sier hei til noen. Jeg ser mot personen hun har sagt hei til og oppdager til min store forskrekkelse at den læreren fra videregående vi sannsynligvis har brukt mest krefter på å hate, mobbe og frykte er på vei forbi oss. Jeg klarte å kvele et aldri så lite angstfult hyl og presset ut et "hei" idet h*n gikk forbi. Jeg er sikker på at jeg så ut som Munchs skrik da jeg så det smilende ansiktet der på gata. Det falske smilet og de onde øynene som dømte deg mens du sto og hadde en presentasjon foran klassen. Da h*n hadde gått forbi sa jeg "what the fuuuuck?!" og deretter brøt jeg og Ida ut i latterkrampe. Vi var begge i sjokktilstand og det måtte en bigbite og cola til for at vi skulle roe oss ned. Da er det altså fastslått: du må ikke tro at du kan unngå å møte på mennesker du frykter fordi du bor flere hundre kilometer unna dem. De dukker nemlig opp når du minst venter det. Med andre ord: du er aldri trygg!

Og for dere som ikke vet hvem denne læreren er og dermed heller ikke vet hva vi føler for vedkommede, kan dere her få se min og Idas reaksjon når h*n snakker til oss under en viss ballett på en viss klassetur. Uncomfortable much?

 

(bildet er sensurert med hensyn til familie og eventuelle (understreker eventuelle) venner)

Svada

Altså, bare fordi jeg en gang påsto at alt jeg skrev her var veldig gjennomtenkt (hvilket naturligvis ikke var ment sarkastisk at all), betyr ikke det at jeg ikke har lov til å skrive bare tullball og svada en gang i blant/ofte/hele tiden. Ca. 99 % av alle norske blogger er bare piss uansett, så da velger jeg å joine de 99 prosentene. Har det ganske fint sammen med de 99 prosentene jeg. Kul gjeng. Topp stemning. Woho...osv....

Anyroadzzzzz. Dagens ekstremalpunkter (ja, jeg har matte):

Toppunkt: da jeg logga på facern i mårrest og så at ei beskyldte typen sin for å være utro i statusen sin. That's good stuff altså! Jeg liker det når man henger ut folk som fortjener det på nettet. Det er nettopp derfor vi har vår kjære cyber space! Hvis noen bestemmer seg for å gjøre noe sånt mot meg skal jeg lage en internettside dedikert til dem. Sånn type www.blablabla-is-a-lying-cheating-bastard.com. Må jo sørge for å spread the word liksom.

Vendepunkt: Episode 1 og 2 av Lost - THE FINAL SEASON. Nå skulle jo naturligvis dette egentlig vært toppunktet, men det blir vel litt å ta i. Det skjedde litt av hvert der. Folk døde litt her og der og levde opp igjen og var på flere steder til samme tid. Classic Lost.


Bunnpunkt: Da mamma ringte meg og minte meg på hvor mye jeg unngår alle verdens problemer for tiden. Type: "driver du og leser mye for tiden da?" og "har du søkt på skole til høsten da?". Nei og nei. Jeg bare koper rundt i denne meningsløse verden uten noe mål og mening. Jeg utlyser herved en stilling som min personlige veileder. Du trenger bare å gjøre to ting: 1) Finn ut hva jeg er flink til, 2) Bestem hva jeg skal gjøre med livet mitt. Og ja, du vil naturligvis få grisefet lønn. Any takers?

Og for at de utstyrt med litt mindre hjerneceller også skal forstå dagen min, har jeg laget en liten illustrasjon:

Vidunderdiet

Som dere sikkert vet er jeg ufattelig opptatt av å spise sunt...nei, ventnålitt...anywho: her skal dere få noen superkostholdstips.

Hele denne uka har jeg nemlig spist ganske sunt. Og hva er grunnen til det? Selvdisiplin? I wish... Neida, grunnen er rett og slett mangel på penger. Jeg har faktisk gått rundt og regna på hvor mange knekkebrød jeg kan spise om dagen for at vi ikke skal gå tom før mandag. Mitt tips er altså: bruk pengene dine på noe annet enn mat!

Neste tips tror jeg kanskje ligger på grensa til å være fornuftig (I know, hard to believe). Har du lyst på sjokolade midt i uka, må du rett og slett bare si til deg selv: "du får vente til fredda!". Jeg har tenkt så mye på sjokolade denne uka at jeg må ha sagt "du får vente til fredda" til meg selv rundt 50 000 ganger. Når det først blir helg bør du kanskje prøve å unngå den bommerten jeg begikk i går. Dagen startet ganske bra, med knekkebrød både til frokost og lunsj. Deretter forbrente jeg rundt 400 kalorier på trening (åh, jeg elsker at alle maskinene på treningsstudioet forteller deg hvor mye du forbrenner i løpet av treningsøkta). På vei hjem fra trening gikk jeg og Slængsibængs innom butikken og kjøpte banan, yoghurt, paprika og sopp...åh, om vi bare hadde stoppa der! I tillegg kjøpte vi popcorn, ostepop (fra first price, selvfølgelig), cola (også fra first price, selvfølgelig) og 200 gram melkesjokolade. Da vi kom hjem laga vi tidenes beste calzone. Egentlig var jeg mett da jeg var ferdig med halve, men jeg måtte selvfølgelig stappe i meg resten også. Derretter var det på tide å hive i seg popcorn, ostepop og sjokolade. Ostepopen ble naturligvis spist med kniv og gaffel. Classy!

Konklusjon: Ja, det er sikkert lurt å sette seg mål om å bare spise godteri i helgene, men man bør vel prøve å begrense seg litt. En positiv ting kom iallefall ut av fredagskvelden: gjennom å spise godteri til kveldsmat sparte vi inn noen knekkebrød som vi sårt trenger til resten av helga.

Mannen i mitt liv

Jajaja, jeg vet jeg har blogget litt plagsomt mye i det siste, men jeg prøver bare å gjøre opp for alle de dagene jeg ikke har blogget i fortiden og alle de dagene jeg ikke kommer til å blogge i fremtiden. Lenge leve ustabilitet. Dessuten er det litt vanskelig å lese 150 000 blogger om dagen uten å bli inspirert til å blogge litt selv. Grunnen til at jeg følte en stor trang til å skrive et blogginnlegg akkurat nå, er 1) Jeg sitter alene på stua og kjeder meg og hører på alt bråket fra naboleligheten while kopen av en room mate jeg har ligger å sover enda (hva er vitsen med å ha venner når de ikke kan underholde deg fra tildlig på mårran til seint på kveld? Helt ubrukelig ass), og 2) jeg har funnet mannen i mitt liv. Her er han:

Ja, det er Jon Stewart. Og ja, han er kanskje litt eldre og gråere i håret enn meg...og kanskje er han litt mer gift og har litt flere unger enn meg...og muligens bor han i et annet land enn meg... Men er det ikke sånn at love has no boundaries da? Han har iallefall alle kvalitetene jeg ser etter hos en mann...vel, han har én: HAN ER GENIAL! Og det er for så vidt den viktigste egenskapen en mann kan ha...

Mårrasblåggging

Vet dere hva? I dag starter jeg ikke på skola før klokka 11. Det er så fint å kunne legge seg litt senere enn normalt og sove litt lenger enn normalt (nå kan det jo diskuteres hva som er normalt i mitt tilfelle, med tanke på at jeg bare har tre dager i uka hvor jeg må opp tidlig). I dag ble jeg derimot revet ut av min skjønnhetssøvn klokka 07:30 av at noen holdt på å rive ned veggen inn til soverommet mitt. Nå var det sannsynligvis ikke akkurat det de holdt på med, men det hørtes sånn ut. Det har kommet mystiske lyder fra nabohuset i flere måneder nå. Vel, det er vel kanskje ikke mer mystisk enn at de holder på å pusse opp der borte, men det høres så mye mer spennende ut når jeg kaller det "mystiske lyder". I dag var det iallefall helt ekstremt. Sikker på at veggen min rista. Lurer på om det kanskje er noen som har leid inn en human vekkerklokke til meg? Noe så ufattelig ondskapsfullt! I tillegg holder jeg på å bli forkjøla. Ondskapsfullere.

Sånn bortsett fra at jeg er utrolig trøtt akkurat nå, har jeg det egentlig ganske fint. Dagene går med på spising, soving, trening og skole. Jeg er nesten som en baby (mhm, når jeg får baby skal jeg få den til å trene og gå på skola....superbaby!). Ja, også går selvfølgelig dagene med på å planlegge nøye hva jeg kan spise for at vi skal holde ut en hel uke med maten vi har kjøpt inn. Det er faktisk ganske moro å spare penger. Man begynner faktisk å verdsette de dagene man har pålegg på knekkebrødet.

Anywho, nå må jeg vel stikke på skola snart så jeg ikke kommer for seint og må sitte fremst og bli torturert av den skumle foreleseren.

Her er et random, ugly bilde fra helga som jeg har stjælt:

PS: Dette er et av de bedre bildene