Rundemanen x2

WARNING: MAKS KJEDELIG BLOGGINNLEGG

På fredag satt jeg å kranglet med meg selv om trening. Den late delen av meg trodde den hadde vunnet overlegent da konklusjonen ble: jeg går en tur. Denne turen ble litt lenger enn planlagt, og før jeg visste ordet av det var jeg på toppen av Rundemanen (et av Bergens syv fjell, 568 moh.). Fant en vei jeg ikke har gått før opp til Fløien og derifra fortsatte jeg opp mot Rundemanen. Må si turområdet oppe på Fløifjellet og videre innover er utrolig flott. Stier, veier, ja, til og med asfalterte veier. Dessuten er det såpass flatt der oppe at når du først har kommet deg opp bakkene, er det et perfekt sted å ta en joggetur (mange som jogger opp bakkene også, men no way in hell, sier jeg bare). Været var bare helt fantastisk, og naturen var enda bedre. Føler virkelig at man er på toppen av verden på sånne tidspunkt. Ubeskrivelig, rett og slett.

Velvel, det som var litt bummer, var at jeg ikke hadde med meg en dritt dag jeg gikk på fredag. Ikke mobil, ikke kamera, nada. Så i dag, da jeg hadde nok en krangel med meg selv, trodde den late delen av meg igjen at den hadde vunnet da konklusjonen ble: jeg går en tur (eh, i know, den late delen av meg er ikke så lur). Men i dag hadde jeg faktisk ikke tenkt meg opp på noe fjell. Det var ikke et alternativ liksom. Jeg endte som vanlig opp med å gå opp til Svartediket (ja, jeg driter i at dere sikkert ikke vet hvor det er) og fulgte en vei som går langs med vannet. Jeg har prøvd meg på den veien før, men har snudd etter å ha gått et stykke, fordi det seriøst virker som den ikke har noen ende. Man bare går og går, og det eneste man møter rundt hver sving er nok en laaaaang bakke. Men denne gangen bestemte jeg meg for ikke å snu før veien slutta, og sannelig klarte jeg å presse meg helt til jeg møtte veggen. Og da mener jeg bokstavelig talt møtte veggen. Endte opp ved en svær demning langt inni granskauen. Ved denne demningen ser jeg en sti og et skilt som sier "Rundemanen". Jauda, så hadde jeg altså havnet opp på Rundemanen denne gangen også. Måtte presse meg opp noen bratte bakker til før jeg faktisk kunne se med mine egne øyne at jeg var på samme fjell som to dager ridligere. Greia var altså den at jeg hadde gått opp på fjellet fra motsatt side som sist. Nå kunne jeg altså gå ned fra fjellet samme vei som jeg gikk opp på fredag, noe som gjorde meg ganske førnøyd. Jeg HATER jo å snu å gå tilbake samme veien som jeg kom. Denne gangen hadde jeg forresten også med meg mobilen, så jeg tok noen bilder med det fantastiske mobilkameraet. Var desverre litt uheldig med været i dag da, så ikke like god utsikt denne gangen. 

WARNING: NÅ KOMMER DET MASSE KJEDELIGE NATURBILDER

Masten oppe på toppen av Rundemanen

 Utsikt utover Vidden. Vises ikke så godt på bildet, men her er det altså bare fjell så langt øyet kan se

 

På vei ned, i retning Askøy (tror jeg?? Har seriøst ikke peil på hva ting heter her)

Enda lenger ned. Er ikke vanskelig å gå tur når veiene er så fine!

Toppen av Ulriken skjult av tåke

Her kan dere se deler av Svartediket og Isdalen som jeg gikk gjennom på vei opp til fjellet i dag

Turen i dag synes jeg var dryyygent slitsom. Kanskje fordi jeg egentlig ikke hadde noe mål der jeg gikk og fordi bakkene i Isdalen var EVIGLANGE. Laaaaange, slakke/delvis bratte bakker som aldri tok slutt. Tror jeg at må være noe av det mest deprimerende jeg vet. Må forresten fortelle dere at jeg fikk praktisert den dårlige engelsken min oppe på toppen av fjellet i dag også. Stakkars fyr som tror jeg hadde peiling på hvor lang tid det tok å komme seg til Ulriken derifra. Tipper jeg ledet han på totalt villspor.

Jeg gikk ut litt før klokka 4 i dag, og var hjemme klokka 7. Hakke blitt gjort så mye matte i dag, for å si det sånn. Men vi stresser ikke, eller hva? Eksamen er ikke før på torsdag. Plenty of time! Tror jeg skulle si noe annet lurt også, men det har jeg glemt, for jeg var nettopp i en telefonsamtale i 1 og en halv time. C ya l8r dudes. Håper dere ikke leste alt dette. Det gjorde ikke jeg.

PIIIIIE

Morning nørds! I dag har jeg et viktig budskap til verden: PIE! Hvorfor har pai liksom ikke slått gjennom helt her i Norge? Føler vi at vi har nok å hanskes med når det gjelder brownies og oreokake? Jeg kunne faktisk levd utelukkende på pai (da mener jeg dessertpai proppet med sukker (!!) og bær, og ikke en eller annen næringsrik middagspai). Så folkens, hvis dere trenger noe for å overleve resten av uka, er mitt tips: LAG EN PAI!

Wow, tror faktisk dette er noe av det mest usaklige jeg noen gang har skrevet. Til og med mer usaklig enn alle MGP-innleggene mine her på bloggen og tekstene jeg skrev i engelsk på ungdomsskola (bare spør den tidliger engelsklæreren min....huff, all den dritten hun måtte lese).

And now for something completely different

Død numero uno er overstått. Da er det bare tre igjen. Man sier at katter har ni liv...big deal!! Jeg har uendelig med liv (og godt er det, for jeg dør litt hver dag). Velvelvel, ellers kan jeg opplyse om at det å ha eksamen på Brann Stadion ikke var så spesielt. Bortsett fra at jeg var den eneste som møtte opp på midtbanen da. Neida, gjorde desverre ikke det, men hadde ikke hatt noe i mot å ha eksamen under åpen himmel. Om en ukes tid er det eksamen i matte eller statistikk eller noe sånt, så jeg tror det uendelige lageret mitt med liv kommer godt med.

Og ellers...litt bilder fra de siste dagene med besøk fra nord.

Her er det fine været vi ble møtt av den dagen vi tenkte oss opp på Ulriken

 

Og forresten: hvorfor er det så sykt mange som skal opp på Fløien på 17. mai? Lengste køa jeg har stått i ever sånn ca. Passa godt at jeg holdt på å fryse rævva av meg da. Var ikke akkurat varmere oppå fjellet, men jeg måtte tvinge i meg en is likevel. Var tross alt 17. mai. Hadde dere en like kald 17. mai som meg?

Live together, die alone

Overskriften forklarer hva jeg gjør akkurat nå. Nemlig å dø, sakte men sikkert...helt alene. Mine eneste venner for øyeblikket er Martinsen og Kaufmann & Kaufmann, som tragisk nok er forfatterne av lærebøkene i Organisasjonsatferd og ledelse.

 (det siste bildet er et forsøk på å vise at det er nesten 15 grader ute)

Tipper at dere også døde litt bare av å se på dette innlegget. Nå vet dere hvordan det føles.

Battle Royale - Melodi Grand Prix Edition

Nå skjer det så mye viktig her i verden på en gang at det er vanskelig å få med seg alt. Denne uken har Rybak og Didrik farget VG og Dagbladets framsider så mange ganger at en nesten skulle trodd at de bevisst gikk inn for å få oppmerksomhet. Yeah, I know, hard to believe. Men når sant skal sies så har det ikke skjedd så mye annet verdt å skrive om i avisene den siste uken heller. Hørte noe om et eller annet valg i Storbritannia, at Stoltenberg hadde tabba seg ut og at noen hadde sølt litt olje, men det blir litt ubetydelig sammenlignet med den store/lille/ikke-eksisterende (avhengig av hvem du spør) krangelen som foregår mellom Rybak og Didrik...eller Battle Royale - Melodi Grand Prix Edition, som jeg liker å kalle den.

Ok, her er casen: VG kan opplyse om at Didrik Solli-Tangen ikke vil delta på Senkveld med Rybak. Dagbladet har selvfølgelig skrevet om det samme og har i tillegg fått et intervju med Rybak hvor han kommer med teorier om hvorfor Didrik ikke vil være venn med ham lenger. Ikke nok med det; Didrik Solli-Tangen presterte faktisk å sammenligne Rybak med Anna Anka i et intervju i månedens utgave av Henne. Der sa han (og dette er absolutt ikke tatt ut av sammenheng) at "han [Alexander Rybak] har gjort ting på sin måte. Akkurat som Anna Anka. Hvor mange synes ikke hun er vulgær og tett?". Mange lurer sikkert på hvordan han kan si noe så sårende om sin gamle skolekamerat Alexander Rybak, spesielt med tanke på at Rybak går rundt og har nervøse sammenbrudd rett som det er. Don't poke the bear, Didrik!

Stakkars naive Rybak går selv ut og sier at det ikke er noen konflikt mellom ham og Didrik. Det eneste den ydmyke eks-MGP-vinneren kan innrømme at han er litt misfornøyd med, er Anna Anka-sammenligningen. Nå hadde det jo ikke akkurat vært så rart om det hadde vært et litt fiendtlig forhold mellom de to - i mangel på en bedre betegnelse - musikerne. Spesielt hadde jeg forstått det om Rybak hadde gått rundt og bitcha litt om Didrik. Her har han vunnet helt suverent i en verdensomspennende musikk-konkurranse, også kommer denne operasangeren og stjeler all oppmerksomheten hans! Ikke nok med at Didrik Solli-Tangen teknisk sett er flinkere til å synge enn Alexander Rybak, men i tillegg har han også betydelig bedre drag på damene. Den 183 cm lange og drøyt 70 kg tunge gutten fra Nesodden har selv ganske tydelig påpekt dameproblemene sine gjennom å gi ut en låt om nettopp dette sammen med rap-gruppen Opptur nå nylig. Til tross for at han tar det hele med et smil (men hva tar han vel ikke med et smil?), befinner det seg nok et aldri så lite knust hjerte innenfor den usannsynlig lite muskuløse brystkassa. La oss bare håpe at han en gang finner noen som faktisk synes den fjasete oppførselen hans er smigrende. Noen som er eldre enn 14 da, mener jeg.

Hva er så konklusjonen i alt dette kaoset? Krangel eller ikke krangel? Samarbeidspartnere eller konkurrenter? Venner eller fiender? Nå hadde det definitivt vært mest underholdende om vi kunne fått en skikkelig fight mellom disse karene, men det er ikke så lett når de går rundt og påstår at de fortsatt er gode venner. Jeg tror nok bare vi må gi VG og Dagbladet litt mer tid til å komme opp med noe nytt de to kan krangle om. Kanskje får vi se både blåøyer og brukne neser på Telenor Arena i slutten av mai. Det hadde vært noe det!

Ikke akkurat best buds, eller hva?

Dette gjør jeg akkurat nå

Siden forrige blogginnlegg ikke var interessant nok for dere, skal jeg gi dere et skikkelig meningsfullt og superbra innlegg nå. Tror virkelig dette kan være med på å redde verden.

I dag har jeg vært en tur på skola, dratt hjem, dratt på skola/lesesalen igjen og deretter trent (hvor mange sultne barn i Afrika tror dere jeg reddet med denne setningen?). Nå sitter jeg i sengen min og spiser ostesmørbrød og drikker kakao

*kunstpause mens telefonen min jobber hardt med å føre over de dødskule bildene til pcn*

Tata!

samtidig som jeg ser på Family Guy

I går kveld/natt så jeg derimot på Dexter. Her møter Dexter sin "gode venn" Trinity. Ida, you got to see this:

Elsker denne scenen. Elsker Dexter.

Og med de visdomsordene avslutter jeg blogginnlegget som gjorde at både ostesmørdbrødet og kakaoen min ble kald...men såpass må man vel ofre for å redde verden.