Rundemanen x2

WARNING: MAKS KJEDELIG BLOGGINNLEGG

På fredag satt jeg å kranglet med meg selv om trening. Den late delen av meg trodde den hadde vunnet overlegent da konklusjonen ble: jeg går en tur. Denne turen ble litt lenger enn planlagt, og før jeg visste ordet av det var jeg på toppen av Rundemanen (et av Bergens syv fjell, 568 moh.). Fant en vei jeg ikke har gått før opp til Fløien og derifra fortsatte jeg opp mot Rundemanen. Må si turområdet oppe på Fløifjellet og videre innover er utrolig flott. Stier, veier, ja, til og med asfalterte veier. Dessuten er det såpass flatt der oppe at når du først har kommet deg opp bakkene, er det et perfekt sted å ta en joggetur (mange som jogger opp bakkene også, men no way in hell, sier jeg bare). Været var bare helt fantastisk, og naturen var enda bedre. Føler virkelig at man er på toppen av verden på sånne tidspunkt. Ubeskrivelig, rett og slett.

Velvel, det som var litt bummer, var at jeg ikke hadde med meg en dritt dag jeg gikk på fredag. Ikke mobil, ikke kamera, nada. Så i dag, da jeg hadde nok en krangel med meg selv, trodde den late delen av meg igjen at den hadde vunnet da konklusjonen ble: jeg går en tur (eh, i know, den late delen av meg er ikke så lur). Men i dag hadde jeg faktisk ikke tenkt meg opp på noe fjell. Det var ikke et alternativ liksom. Jeg endte som vanlig opp med å gå opp til Svartediket (ja, jeg driter i at dere sikkert ikke vet hvor det er) og fulgte en vei som går langs med vannet. Jeg har prøvd meg på den veien før, men har snudd etter å ha gått et stykke, fordi det seriøst virker som den ikke har noen ende. Man bare går og går, og det eneste man møter rundt hver sving er nok en laaaaang bakke. Men denne gangen bestemte jeg meg for ikke å snu før veien slutta, og sannelig klarte jeg å presse meg helt til jeg møtte veggen. Og da mener jeg bokstavelig talt møtte veggen. Endte opp ved en svær demning langt inni granskauen. Ved denne demningen ser jeg en sti og et skilt som sier "Rundemanen". Jauda, så hadde jeg altså havnet opp på Rundemanen denne gangen også. Måtte presse meg opp noen bratte bakker til før jeg faktisk kunne se med mine egne øyne at jeg var på samme fjell som to dager ridligere. Greia var altså den at jeg hadde gått opp på fjellet fra motsatt side som sist. Nå kunne jeg altså gå ned fra fjellet samme vei som jeg gikk opp på fredag, noe som gjorde meg ganske førnøyd. Jeg HATER jo å snu å gå tilbake samme veien som jeg kom. Denne gangen hadde jeg forresten også med meg mobilen, så jeg tok noen bilder med det fantastiske mobilkameraet. Var desverre litt uheldig med været i dag da, så ikke like god utsikt denne gangen. 

WARNING: NÅ KOMMER DET MASSE KJEDELIGE NATURBILDER

Masten oppe på toppen av Rundemanen

 Utsikt utover Vidden. Vises ikke så godt på bildet, men her er det altså bare fjell så langt øyet kan se

 

På vei ned, i retning Askøy (tror jeg?? Har seriøst ikke peil på hva ting heter her)

Enda lenger ned. Er ikke vanskelig å gå tur når veiene er så fine!

Toppen av Ulriken skjult av tåke

Her kan dere se deler av Svartediket og Isdalen som jeg gikk gjennom på vei opp til fjellet i dag

Turen i dag synes jeg var dryyygent slitsom. Kanskje fordi jeg egentlig ikke hadde noe mål der jeg gikk og fordi bakkene i Isdalen var EVIGLANGE. Laaaaange, slakke/delvis bratte bakker som aldri tok slutt. Tror jeg at må være noe av det mest deprimerende jeg vet. Må forresten fortelle dere at jeg fikk praktisert den dårlige engelsken min oppe på toppen av fjellet i dag også. Stakkars fyr som tror jeg hadde peiling på hvor lang tid det tok å komme seg til Ulriken derifra. Tipper jeg ledet han på totalt villspor.

Jeg gikk ut litt før klokka 4 i dag, og var hjemme klokka 7. Hakke blitt gjort så mye matte i dag, for å si det sånn. Men vi stresser ikke, eller hva? Eksamen er ikke før på torsdag. Plenty of time! Tror jeg skulle si noe annet lurt også, men det har jeg glemt, for jeg var nettopp i en telefonsamtale i 1 og en halv time. C ya l8r dudes. Håper dere ikke leste alt dette. Det gjorde ikke jeg.