2008

Nå som dette året nærmer seg slutten, er det vanskelig å ikke tenke på alt det fine (og desverre også det litt mindre fine) som har skjedd. Det har vært et unormalt "bra" (om det er et passende ord) nyhetsår, med både presidentvalg, finanskriser, humanitære kriser og utallige andre kriser vi både har fått hørt og ikke hørt om. Dette har vært flott for folk som Are Kalvø og Jon Stewart - som lever av slike begivenheter -, men både den vestlige og ikke-vestlige verden står overfor en hel del problemer i det vi går det nye året i møte.

Også i mitt liv har det skjedd masse dette året. Ikke like dramatisk som at Obama ble valgt til president i USA kanskje, men absolutt like fantastisk! Here are zome piczzz:

Besøk av Lucy og Camilla i vinterferien:

Hamburg (EYP) på våren en gang:



Mange morsomme tema-bursdager:

Sommeren:

Klassetur til St.Petersburg september/oktober:

Oppdatering

I jula får jeg en slags merkelig dragning mot datamaskinen. Jeg vet ikke om det kanskje er litt trist. I de siste månedene har jeg brukt dataen min mindre og mindre til ting som ikke innebærer skriving eller itsl, men når jula kommer, får jeg plutselig lyst til å sitte på msn. Som regel blir jeg småkvalm bare av å tenke på msn. Jeg vet ikke helt hva jeg har i mot det. Det er vel for det meste det at det nesten aldri er noen å snakke med der, og når det er noen der jeg vil snakke med, kan jeg egentlig ikke logge på, for da vet jeg at jeg kommer til å bli sittende en time or so. Og det har jeg som regel ikke tid til.

Nå derimot har jeg all tid i verden. Det er ganske herlig. Jeg er ferdig med særemnet (en merkelig følelse som faktisk ikke gjør meg glad, for jeg føler at hele særemneperioden bare har blitt sletta fra hukommelsen min. Som om jeg ikke husker noe av det jeg skrev), og jeg har ingen planer for jula. Bortsett fra å prøve å komme i gang med treninga igjen. Jeg var flink i kanskje to måneder, men nå det gått en hel måned uten at jeg nesten har røra på meg (jeg er litt unnskyldt da, satt jo for det meste og skrev på særemnet), og det betyr vel i grunn at jeg må begynne på skrætsj igjen. Jippi! Problemet er jo at det er is over alt ute. Å jogge på is er ikke så veldig morsomt. Ikke å gå heller, egentlig. Jeg kan jo for så vidt trene styrke inne, men det er så kjedelig. Derfor ligger jeg heller i senga og leser i Frelseren eller Sneglemannen (som btw er morsom - takk Camilla)...eller Iskaldt Bedrag. Ja, jeg er en person som ikke klarer å lese en bok på en gang. Jeg er også en person som er flink til å lese halvveis i en bok, for så å legge den fra meg. Iskaldt Bedrag kom jeg halveis i i sommer. Men den er egentlig ganske dårlig, så jeg er unnskyldt. Jeg har funnet ut at jeg har ganske mange bøker her hjemme som jeg ikke har lest enda. Veronica vil dø, for eksempel. Fant ut at vi (dvs. søstra mi) hadde en del bøker av Paulo Coelho liggenes her, og de skal visst være bra. Har hittil bare lest en av han; Alymisten. Og jada, den er fin og vakker og blablabla, men også ganske kjedelig. Kjedelige bøker er ikke noe for meg altså. Har planer om å lese mer Hamsun though (selv om det også er en smule kjedelig)!

"Det er ikke dårlig tid som skaper hastverk, det er hastverk som skaper dårlige tider"
Det er vel der problemet vårt ligger...

Prosit!

Først og fremst: til alle dere jeg ikke har svar på kommentarene til - jeg skal gjøre det. Snart.

Den beste medisinen mot forkjølelse og influensa er å fortrenge at man har det. Er du kvalm og har dårlig matlyst? Spis mat! Er du utslitt og har vondt i hele kroppen? Dra på skolen på en full 8-timers dag. Og ikke glem å ha gym. Fryser du og har feber? Gå en lang tur ute i kald vind og minusgrader. Dette har altså vært min taktikk gjennom hele livet, og har gjort at jeg nesten aldri er syk. Greit, jeg er forkjøla en to-tre ganger i året, og noen av de gangene får jeg feber og influensa i tillegg, men det er da slettes ikke så ille. Det eneste som er bra med kroppen min, er med andre ord immunforsvaret mitt. Jeg er nok den eneste i familien min som ikke tenker at de må holde seg litt unna den personen som har blitt syk. Jeg tenker motsatt. Man må jo teste litt ut hvor mye immunforsvaret kan tåle! Og tydeligvis klarer det ikke å stå imot når 3 av 6 i huset er syke, og jeg atpåtill ikke bryr meg om å bli hosta rett opp i tryne av smittebærerne (ikke planlagt btw!).

Er du lei? Jobb med særemnet!