lørdag 28. august 2010

Oshhlo

Okæj, nå bare må jeg blogge. Dere aner ikke hvor mange ganger jeg har prøvd å starte på dette blogginnlegget, men bare gitt opp. Det er ingen som gjør noe moro der ute! Det eneste jeg kan lese om på VG er armløse pianister og terrorister på Idol. Derfor har jeg ikke noe annet valg enn å skrive om mitt eget liv. Det har nemlig skjedd bitteligg siden sist.

Jeg har flytta meg fra bøgda til byn, nærmere bestemt fra Levanger til Oslo. Her har jeg vært i litt over to uker nå, og jeg trives kjempegodt! Den første kvelden jeg kom hit holdt jeg på å få et lite angstanfall, men jeg ble fort vant til å bo i en by med dobbelt så mange innbyggere som Bergen.Det merker man også på antall sære mennesker som bor her. Fyllikker, narkiser og bitchy jenter på MacDonalds som ikke gidder å rydde etter seg
.
Skolestart har også vært kjempegøy! Slitsomt, men kjempegøy. Fadderuka har vært super og jeg har blit kjent med mange kule piipz! Livet på Blindern og SV-fakultetet er gøy. Det eneste kjipe er at jeg har like mye pensum på et halvt år som jeg hadde på et helt år på BI. I det siste har jeg fartet hit og dit med masse kontanter i lomma for å kjøpe og selge bøker. Tror det ender opp med at jeg må kjøpe 2 av 14 bøker til fullpris, og det er absolutt ikkje gale. Jeg har med andre ord igjen en del av de 17 500 kjære lånekassen har gitt meg (som jeg kan bruke på andre viktige ting som øl og klær).

Jeg er også fornøyd med mitt lille krypinn her på Bjølsen Studentby. Nå klarte jeg selvfølgelig å ta med meg feil kabel nedover hit, så jeg får ikke lagt over kvalitetsbildene fra mobilen til pcn. Men rommet mitt ser sånn ca sånn ut, minus den gjennomførte stilen. Dvs. litt mer sånn:
Hvis jeg en eller annen gang skulle komme i konflikt med lovens lange arm, så er jeg iallefall forberedt! 

Nei dere, nok kjipe ting for en dag. På tide å avslutte. Hvis dere har noen forslag til teite ting jeg kan blogge om, så kom med dem! Tar mer enn gjerne mot pinlige, flaue og ikke minst irriterende historier!

tirsdag 6. juli 2010

Den ultimate partylåta

Hello world! Litt lenge siden jeg har blogget nå, men det er fordi jeg har gått lenge og ruget på et totally awesome blogginlegg (æsj, det hørtes ekkelt ut...og nei, det er vel heller ikke sant). Uansett. I dag har jeg tenkt å gi dere noen tips og råd. Nei, det er ikke smiketips, slanketips, shoppingtips eller samlivsråd (spesielt ikke det siste). Som dere vet gir jeg jo bare tips om ting jeg har god peiling på. Jeg skal gi dere råd om hvordan dere kan få en litt tam kveld ute på byen til å ta av totalt. Og for dere som er lei av å lese om Han: dette handler om Alexander Rybak, så dere kan få lov til å slutte å lese allerede her.

Tydeligvis er det sånn at her på bøgda så er det visst ingen som er ute på en fredagskveld. Så da vi bestemte oss for å stikke på byen sist fredag var det mildt sagt tamt. Men som en vis mann en gang sa: du har ikke mer moro enn den du lager selv. Vi tenkte derfor at vi kunne erobre dansegulvet med våre supre danseskills. Problemet var bare at musikken var ganske crappy. Jeg tok saken i egne hender og gikk til DJ'en/bartenderen (som forresten tidligere prøvde å stjele 100 spenn fra meg) med et musikkønske. Som den dusten han var, spilte han selvfølgelig ikke mitt ønske, så litt etterpå kom jeg med det samme ønsket til en annen bak baren. Ingen suksess denne gangen heller. Dette skjønte jeg ingenting av, for musikkønsket mitt var selve oppskruften på LIV. Mot slutten av kvelden ble jeg sterkt oppfordret/tvunget til å komme med det samme musikkønsket en aller siste gang. Jeg veit ikke om det var fordi det var seint og mange hadde gått eller om det var fordi de var lei av masinga mi, men tror dere ikke at idiotene bak bardisken klarte å søke opp "Fairytale" av Alexander Rybak på Spotify!

Jeg bare:

Vi danset så bra at hvis Alexander Rybak hadde sett oss, hadde vi så lett blitt tatt ut til å danse på scenen sammen med ham

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Fairytale er den ultimate partylåta! Hvorfor? 1)Alle kan teksten, 2)Alle kan noen dansemoves som passer bra og 3)ALLE har hørt den før. Enten du hater ham eller elsker ham - alle kan ta av til Alexander Rybak!

fredag 25. juni 2010

Who can blame them?

Har dere lagt merke til at det er utrolig få menn der ute med rent mel i posen? Familiefedre, menn som prøver å redde verden, menn som prøver å hjelpe folk som har det vanskelig - de ender opp med å være drittsekker hele gjengen! Og det kan virke som at jo snillere de ser ut, desto mer tvilsomme er de. Dere husker vel fortsatt denne karen:

Familiemann, idrettsutøver, forbilde...og sexgal cheating bastard. But who can blame him? Kaller du ungen din Tiger, kan du ikke annet enn å forvente en pikenes Jens. Go get them, Tiger!

Han som kanskje har sjokkert meg mest, er denne fyren
Jon fra "Jon & Kate plus 8". Han virka rett og slett som verdens koseligste og snilleste fyr, men er tydeligvis også en lying cheating bastard. But who can blame him? Når du er gift og har åtte unger sammen med en bitch, kan jeg forstå at du freaker litt ut en gang i blandt.

Også har vi vår alles store helt som hjelper amerikanske familier i nød
Ty Pennington må da bare være 100 % godhet? Jeg beklager å måtte si dere at denne fyren opptil flere ganger har blitt arrestert for promillekjøring. But who can blame him? Når du må se så mye dritt som han gjør, skjønner jeg godt at han vil fortrenge noe av det med god gammaldags sprit. Ty, don't move that bus...you're way too drunk.

Og til slutt har vi denne gamle gubben, som utseendemessig har noen tvilsomme trekk, men som jeg var overbevist om at bare ønsket å redde verden
Fredsprisvinner, tidligere visepresident, miljøaktivist...og nå tydeligvis en "sexgal puddel". But who can blame him? Når du er Bill Clintons visepresident, skal du være god om du klarer å unngå å bli litt tvilsom selv. An inconvenient truth indeed. 

Konklusjon: folk som ser snille ut, er tydeligvis ikke snille. Fra nå av skal jeg bare gå for folk som ser ut som drittsekker...dette åpner mange nye dører...

mandag 21. juni 2010

Gullkorn fra barnemunn

I dag fikk jeg beskjed om at jeg måtte blogge nå mens jeg enda har noen besøkende på bloggen min fra side2. Greit, så jeg går inn på VG for å se om jeg finner noe snadder. Desverre hadde VG bare kjedelige og ubetydelige saker i dag. Hallo, jeg går ikke inn på VG for å lese om Israel og Palestina eller krig og fred og sånt. Det eneste jeg fant om Alexander Rybak var at han måtte avlyse konserten sin i Gøteborg fordi han har fått influensa. Virkelig? Influensa? De kunne da i det minste piffet opp saken litt med å si at han avlyste fordi han har det litt tungt for tiden eller fordi han har blitt innlagt på sykehus for å ha brukket sin egen nakke i et raseriutbrudd. Det hadde vært noe det! Tenk hvor herlig det hadde vært om han en dag hadde dukket opp på framsiden av VG seende slik ut?

Eller kanskje ikke? En Rybak uten hode er vel som en Rybak uten fele. Altså ingenting. Men det hadde vært ganske befriende å sluppet uttalelser som dette her:

"Jeg kunne laget en plate som fikk terningkast 6 hvis jeg ville"

eller

"Jeg tror mange mener det er in å ikke like Alexander Rybak"

eller
"Nei, her skal det ikke være forskjell på folk. Jeg har vært forelsket i alle tre jeg" (Rybak om sine tre fiolinister)

eller
"Jeg sloss med en norsk alligator"

eller
"Det hjelper ikke bare å være deg selv, hvis du er kjedelig"

eller
"Jeg setter like stor pris på Didrik som på en kjæreste"

eller
"mine indre følelser sier at jeg må ivareta menneskeligheten"
 eller
"Jeg kan ikke reise på tre måneder lange turneer hvis jeg har familie. Da kommer jeg garantert til å være utro"

eller

"Jeg er på høyde med Ole Bull"

Kunne fortsatt slik i en evighet. Kjeften til Rybak er som kjeften til en unge som har fått i seg for mye sukker, bortsett fra at han aldri blir så sliten at han slukner. ALDRI.

Har dere flere eksempler på idiotiske uttalelser fra Rybak (dumt spørsmål kanskje)? Hva er din favoritt?

fredag 18. juni 2010

Flyttetips

Nå går jeg snart inn i mine siste 24 timer i Bergen by, og jeg må si jeg synes at det er ganske sørgelig. Jeg hadde absolutt ikke hatt noe i mot å bo her lenger, but you know, I go wherever the wind takes me (eller noe sånt). Hvem vet - kanskje flytter jeg tilbake hit en dag?

Uansett. Som den proff-flytteren (shit, mange f-er) jeg er, tenkte jeg at jeg kunne gi dere noen geniale flyttetips

Flyttetips nr. 1:
Ikke drikk deg dritings dagen før du starter med flyttinga/vaskinga og dagen før du flytter. Førstnevnte innebærer at du sover bort mye av tiden du kunne brukt på å pakke og vaske, i tillegg til at pakking og vasking kanskje ikke er det mest fristende når du sitter der med huet over doskåla. Sistnevnte gjelder bare om flyttingen innebærer at du må opp for å ta et fly tidlig på mårran etter en kveld ute på byen. Ellers skal du få drikke deg dritings så mye du vil. Vil også bare nevne at jeg på ingen måte snakker av erfaring her.

Flyttetips nr. 2:
Det må alltid litt rot til før det blir ryddig. Hvis du har det sånn som oss, og har en 60 kvm stor leilighet, skjønner jeg hvor deprimerende det er å begynne å rydde, vaske og pakke. Desto mer man pakker, desto mer rotete blir det. I går klarte jeg nesten ikke bevege meg inne på rommet mitt, fordi gulvet var fullt av klær, stoler, søppelsekker og god knows what. MEN i dag ser det faktisk ganske rent og pent ut her inne. Ikkje fortvil, det blir ryddig til slutt!

Flyttetips nr. 3:
Selv om det kan være slitsomt å vaske og vaske uten at det føles som det blir noe renere, så prøv å unngå nervøst sammenbrudd. Da kan det desverre ende med at dere går løs på møblene deres med hammeren, slik jeg gjorde i dag:

Til mitt forsvar: det er ikke lett å være ung og oppføre seg bra nå til dags, når man har forbilder som dette her:
Jeg mener, hvis Alexander Rybak skal gå rundt å ha nervøse sammenbrudd hele tiden, må da jeg også få lov til å klikke litt en gang i blant! Det var i det minste ikke meg selv jeg slo med hammeren. Er det bare jeg som synes det begynner å bli på tide med en liten (tvangs)innleggelse av Mr. Rybak nå før det blir for sent? Denne gangen knakk han bare fingeren, men hvem vet hva det neste blir? Jeg vil iallefall råde alle arrangører til å ha en no-sharp-objects-policy om de skal leie inn Rybak...bare for hans egen sikkerhet - og alle andres.


Ja, jeg må innrømme at disse flyttetipsene bare var en unnskyldning for å skrive om Rybak, men hvordan kan man unngå å skrive noe når framsiden av Dagbladet sier "Rasende Rybak brakk egen hånd"?! Da må jeg få lov til å svare med en "Rasende Ragnhild brakk eget bord". Bare synd at den saken ikke kommer på forsiden av Dagbladet.

fredag 11. juni 2010

Random numero 100000000000000000000000000001

Oh my frikkin' god, blogspot har oppdatert! De har fått nye maler, noe som er fint for oss non-htlm-nørds. Advarer på forhånd om at denne bloggen kan komme til å endre design oftere enn Alexander Rybak får nervøst sammenbrudd i den nærmeste framtid.

Sånn, der har jeg fått nevnt Rybak i dette blogginnlegget også. All PR er vel god PR (tipper det var Rybak som fant opp det uttrykket). Sånn egentlig sitter jeg her og depper over å ikke ha blitt invitert i bryllupet til Petter Stordalen. Når de først skal fikse luksusbryllup i utlandet synes jeg søren meg de kan invitere noen som setter pris på det i stedet for topp 10 på Norges skattelister. Trodde vi var venner jeg, Petty! Hæh, neida, nå skal jeg ikke prøve meg på en Tora Uppstrøm Berg her.

Mens Petter og gjengen koser seg i Marrakech (takk google), dør jeg bokstavelig talt på lesesalen hver dag. Det er så deprimerende at jeg dør enda mer av å tenke på det. Forresten, jeg bruker ordet død veldig ofte for tiden. Her kan dere få ett innblikk av hvor effektive visse mennesker er på lesesalen.

Ida og Sandiya er preget av eksamensangsten. Sånt som skjer når vi er ALENE på lesesalen fra klokka 8 om kvelden!!! Bra for oss, bra for effektiviteten.

BI - Business Intelligence my ass. More like Bullshit Idiots

søndag 6. juni 2010

Små barn, store gleder

Når man sitter med hodet gravd ned i pensumbøker og forelesningsnotater minst halve døgnet, oppdager man hvor mye tull lærebokforfattere egentlig skriver. Man oppdager også at eksamenstiden dreper alt som heter humor, og dermed kan man le av hva som helst. Sånn som for eksempel dette
Her har tydeligvis ikke forfatteren forventet riktig svar da han begynte å regne, men blir meget glad når han oppdager at han faktisk vet hva han holder på meg. Betryggende!

Snart ser man vel ordet "fancypants" i lærebøkene også

Dette er en liten hilsen fra statistikkforeleseren min som mener alt er eksamensrelevant, men likevel "banalt enkelt"