2010: totusenogti, tjue-ti, to-ti

Jeg bare må skvise inn et siste blogginnlegg i 2010. Nevermind at jeg ikke har blogga siden starten av november daaa. Alle de kule bloggerne går for tiden gjennom bloggarkivet for 2010 for å oppsummere året. Jeg tenker: skrive det samme du har skrevet en gang før på nytt igjen, vise de samme skinny ass bildene av deg selv i acne-klær, vise bildene fra bryllupsreisen enda en gang... Sykt genialt! Krever kun minimal anstrengelse. Trodde jeg. Helt til jeg prøvde å lese gjennom mine egne blogginnlegg. Kom til februar. Der døde jeg av kjedsomhet.

So here's what I'm gonna do: Jeg skal heller skrive om alt det kule som har skjedd utenfor mitt kjipe liv i løpet av dette året...dvs. det jeg husker og har fått med meg. Og dere vet sikkert allerede at jeg bare får med meg det aller viktigste.

Januar: en stjerne blir født! Nemlig Justin Bieber! Og da mener jeg ikke født, som i at dette er tidspunktet han slår igjennom som artist (kan jeg kalle han det?), men som i at han bokstavelig talt blir født. Et par dager senere lager han en sang om livet som baby, derav navnet Baby.

16 år du liksom!!!

Her i Norge starter vi planleggingen av MGP. Neida. Den startet naturligvis allerede 17. mai 2009.

Februar: Måneden starter med en utrolig jevn og ikke minst kvalitetspreget finale i MGP, hvor Didrik Solli Tangen vinner over A1 med låta "My Hard Is Yours" eller "My HearTISSyours", om du vil. Ryktene om at Didrik og Alex har problemer begynner å bli kjent. Hele verden er sjokkert og ikke minst rystet over den forferdelige nyheten.

Litt senere kommer ikke overaskende nyheten om at Alexander Rybak har fått et nervøst sammenbrudd, hvor han visstnok skal ha slått i veggen og klikket fullstendig.

Mars: Ingenting skjer. Hele verden er i en medfølelsesdepresjon med Alexander Rybak grunnet hans nervøse sammenbrudd. NRK prøver desperat å fortsette planleggingen av MGP-finalen på telenor arena i mai, men det er ikke lett med denne krisen hengende over seg. Dessuten har de nå skjønt at det blir jævlig dyrt.

April: Island strikes again. Denne gangen med en askesky som skaper totalkaos i flytrafikken i Europa. Statslederne i Europa begynner å tenke på hvor utrolig praktisk det er at Island er en bitteliten øy som lett kan elimineres uten at noen andre tar skade av det. True story. 

Men Island er ikke den eneste øyen som skaper kaos og irritasjon i april. Det britiske oljeselskapet British Petroleum klarer å søle noe jæklig mye olje i Mexico-gulfen. Dette problemet lar seg ikke løse like lett som Island-saken. Obama er sur. Jonas er sur. Miljøvernere er sure. Ja, det er generelt ganske dårlig stemning i verden.

Men noen gladsaker har vi da også. Tiger Woods gjør comeback etter den lille sexskandalen. Hvordan det gikk må du ikke spørre meg om, men poenget er at han er tilbake i media. Nå ser det jo også ut som han har tjent ganske bra på dette sirkuset, så da regner jeg med at han er fornøyd.

Mai: Stemningen er spent i musikknorge. Både Didrik og NRK begynner å bli jævlig bekymra for MGP. All nervøsiteten fører til en storkrangel mellom Didrik og Alex. Didrik vil ikke lenger være venn med Alex, og kaller han blant annet "vulgær og tett" og nekter å stille opp i Senkveld sammen med ham. 

Noen uker senere braker Eurovision Song Contest løs på Telenor Arena, og Didrik angrer nå noe fryktelig på at han ikke tok Rybak sine råd. Han havner opp på 20. plass (i motsetning til Rybak, som kom på 1., om dere har glemt det)!!! Etterpå kommer det fram at NRK er glade for at han ikke vant fordi de ikke hadde hatt råd til å arrangere enda en slik konkurranse. Tilfeldig? Neppe... Samtidig dukker Alex opp med en bandasjert hånd på pressekonferanser. Selv sier han at han bare har hatt et av sine daglige nervøse sammenbrudd hvor han har slått i veggen, men dette har jeg vanskelig for å tro. Jeg tror heller dette er et resultat av at han slengte en "I told you so" i trynet på Didrik, noe som utløste et voldelig slagsmål mellom de tidligere klassekameratene. Sykt hva showbiz'n gjør med folk!

Juni-August: Ingenting skjer. Verden er inne i en depresjon over at Didrik Solli-Tangen ikke vant Eurovision Song Contest (bortsett fra Tyskland da, som vant, men who cares lizm).

Mot slutten av sommeren begynner folk å legge merke til en viss Mr. Assange, som har laget en internettside som lekker massevis av hemmeligstemplet sladder. Obama blir sur. Dårlig stemning, nok en gang.

September: Mer sladder. Julian Assange blir etterlyst gjennom Interpol fordi han har blitt anklaget for voldtekt og seksuell trakasering i Sverige. Ja, i Sverige. Visstnok er Assange en kvinnebedårer og har en nærmest dyrisk tiltrekningskraft på kvinner. Eeeeeeeh, really?

Den kjøper jeg ikke ass. Det er forståelig at disse kvinnene anklager han for seksuell trakasering. De er sikkert bare litt flaue over å innrømme at de frivillig har hatt sex med ham.

I tillegg til alt dette dramaet starter OsloGirls på VG-TV. Den norske befolkningen blir plutselig veldig mye dummere.

Oktober: Rybak tar en liten tur innom norske aviser igjen. Denne gangen fordi han ikke får lov til å sette opp en opera i Kina. Desverre sier han ikke noe teit eller idiotisk denne gangen. Håper virkelig han har planer om å ansette en ny manager snart! Men årsaken til alt dette er altså at Jagland og gjengen bestemte seg for å gi Nobels fredspris til en fyr de kinesiske myndighetene misliker. Kinas president er sur. Obama er glad. God stemning. 

November: Mesteparten av tiden går med på å lese sladder på Wikileaks og på å diskutere fredsprisen. I Norge planlegges fredsprisutdelingen iherdig, dog dette selvfølgelig ikke på noen måte er et like stort arrangement som Eurovision Song Contest. Etter hvert blir det også kjent at ca. ingen gidder å møte opp på utdelingen som skal finne sted i desember, men det er ikke så nøye. Anne Hathaway og Denzel Washington skal jo lede fredspriskonserten, så vi er fornøyde.

Desember: Julian Assange melder seg til politiet i Storbritannia, noe som fører til en hel del styr. USA prøver desperat å finne på noe å dømme ham for. Spionasje? Landsforræderi? Sex uten kondom? De velger det siste. Likevel blir Assange løslatt mot kausjon og kan nå ha så mye sex uten kondom han bare vil. Obama er sur, og mener at han egentlig burde fått dødsstraff...minst. Mitt forslag: send han til denne gjengen i Kongo.

Der vil han nok få den straffen han fortjener...pluss litt til.

Som dere kan se har 2010 vært et ekstremt begivenhetsrikt år preget av krangler, intriger og ikke minst ubeskyttet sex. Vi kan bare håpe på at 2011 blir like spennende. Jeg gleder meg til flere Wikileaks-avsløringer og teite kommentarer fra Rybak (han må jo gjøre et comeback snart, eller hva?)! Godt nyttår, folkens!

True story?

På søndag gjorde jeg noe jeg sikkert gjør hver dag (minst), nemlig å bruke to timer av tiden min på Facebook. Denne gangen var det derimot ikke av ren kjedsomhet eller for å snoke i noens liv, men for å få med meg litt av historien bak dette store fenomenet (+ kanksje litt for å få en unnskyldning til å spise popcorn). For dere som ikke er begavet med så store hjerner, så kan dere få det inn med teskje (jada, jeg prøver jo å tilpasse meg til alle samfunnsgrupper her): jeg var på kino for å se The Social Network. 

Etter filmen begynte jeg å lure på det jeg alltid lurer på når jeg ser filmer som er basert på sanne historier, nemlig: hva er sannhet og hva er det som er bare tull? Som det dype og reflekterte mennesket jeg er, tenker jeg ikke første og fremst på selve historien (altså om Zuckerberg virkelig er en bitch osv.), men på utseendet til personene som er med. Jeg synes nemlig noen av de nerdene i denne filmen var overraskende kjekke. Er det sånn nerdene på Harvard ser ut liksom? Derfor googla jeg noen av dem, og fant ut at det ikke stemte helt:

Når det gjelder Zuckerberg har de truffet ganske bra utseendemessig. Det sier vel seg selv at Justin Timberlake ser litt bedre ut enn samtlige som er over gjennomsnittlig opptatt av data. MEN det er denne Eduardo jeg reagerer mest på. I filmen er han liksom den kjekke fyren som det er kjempesynd på og som bare er snill og grei, men så kommer jeg hjem og finner ut at ja, han ser faktisk ut som en nør!d Da tenker jeg lissåm bare: sorry dude, men du trenger ikke å stå som co-founder of Facebook ass!

Så har vi noen i filmen som faktisk ser bra ut i virkeligheten også, nemlig The Winklevosses

The real deal:

Men hvis jeg får lov til å være litt pirkete, så er de jo egentlig kjekkere i filmen

Den eneste ulempen er at denne skuespilleren ikke egentlig har noen tvillingbror - det er altså bare én av dem! Må forte meg å sende han en "friend request"!!!

Snok mer!

Ja, dette er helt sykt - jeg blogger igjen! 3. gang på en uke eller noe. Må være ny rekord. Har endelig forstått at for å bli en del av eliten her i Oslo, er det ikke annet å gjøre enn å blogge, blogge og atter blogge. Virker som at type 50 % av Oslos befolkning er nettopp bloggere. Jeg møter jo søren meg på dem hele tiden. De er over alt! Jeg sier som Carl I. Hagen: jeg kjenner meg ikke igjen i denne byen lenger!

Sånn foruten å blogge, har jeg brukt mesteparten av tiden min denne uken på å innta betydelige mengder alkohol og på å henge på skattelister.no. Ikke samtidig da (selv om det kanskje kunne vært en fin måte å slukke mine sorger over min relativt lave inntekt på). Jeg skjønner virkelig ikke hvordan noen kan være mot offentliggjøring av skattelister. Det er jo virkelig noe av det mest underholdende som finnes! Ikke kom her og fortell meg at du ikke liker å snoke rundt etter info om folk på internett? Er ikke det liksom hele pointet med for eksempel facebook?

Selv om skattelistene slik de blir lagt fram i dag er utrolig spennende, har jeg noen idéer til hvordan de kan bli enda mer underholdende. Den første idéen er å samle the best of both worlds på én side: nemlig en kombi av facebook og skattelistene - Moneybook, om du vil. Tenk så mye lettere det blir å velge ut hvem du skal godkjenne og hvem du skal ignorere når du får venneforespørsler da! For å ta en som jeg får flere venneforespørsler av om dagen som eksempel:

Hadde jeg fått denne informasjonen, hadde det lett blitt "confirm"!

Mitt andre forslag for å friske opp skattelistene litt, er å legge ved litt annen info i tillegg til inntekten. En aldri så liten kontooversikt kunne ha vært spennende. Med dagens opplegg kan du gå på den bommerten å legge an på en fyr fordi du har sett at han har en7-sifret inntekt og formue, men så viser det seg at den eneste grunnen til at han er rik er at han er fryktelig gjerrig. Hva er pointet med å bruke tid på ham da liksom? Med en kontooversikt fra de siste par månedene kan man fort finne ut hvorvidt dette er et forhold det er verdt å satse på.

Jeg har selvfølgelig en haug av andre idéer, men de er så gode at jeg må skaffe meg patent og copyright på dem før jeg avslører dem for allmennheten. Vil ikke risikere at Mark Zuckerberg stjeler mine idéer også!

Korrupt karma

Siden jeg klarte å forsove meg i dag, får jeg tid til å blogge litt før dagens forelesning. Jeg har forstått det som at det er hipt og kult å blogge når man er på vei ut døra, og avslutte hele greia med "nå må jeg løpe. Blogges i kveld! :):):):)<33". Logisk det. Alltid trivelig å lese noe folk har brukt 5 min på å skrive!

Tror kanskje karma er ute etter å ta meg. Nå skjønner jeg ikke helt hvorfor, men jeg har på følelsen av at det kan ha noe med all mobbingen av Alexander Rybak å gjøre. Tipper han har god kontroll over karma. Med alle de pengene han tjener, har han sikkert klart å gjøre hele karma-systemet korrupt. Grunnen til at jeg sier alt dette, er at jeg mistet nøkkelkortet mitt i går. Og det finnes ikke noe mer irriterende enn å miste nøkkelkortet sitt! Etter jeg hadde ringt på hos type hele bygningen og vurdert å ta bussen ned til Aker Brygge for å overnatte i mitt andre hjem, måtte jeg til slutt svelge stoltheten min og ringe på til Mr. Belgium, som jeg deler kjøkken med. Nå må jeg altså få meg et nytt kort, som koster hele 100 kr!!!! Pluss at jeg må fylle på månedskortet mitt i dag. Jeg blir helt ruinert!

Men altså. Det jeg egentlig skulle si her var at i går var jeg på step. Nå er jeg helt talentløs når det gjelder koordinasjon, men jeg hadde håpt at denne gangen skulle det gå greit, siden jeg har vært på det et bar ganger før. Selvfølgelig hadde Studentidretten bestemt seg for å komme med et nytt program, så da måtte starte helt på skrætsj igjen. Heldigvis sugde alle de andre som var der nesten like mye som meg, og hun som sto foran meg klarte faktisk å tryne i løpet av timen. Underholdning! Det som var enda mer underholdende, var at de brukte denne sangen her under timen:


Så denne timen skal jeg definitivt være med på oftere! Nå må jeg løpe. Blogges i kveld :):):):):)<333

....NÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆT!

Money for Nothing

Hadde ikke trodd at jeg skulle begynne å angre på at jeg ikke har gjort nok med livet mitt allerede som 20-åring, men når jeg ser ting som dette her, kan jeg bare ikke la være:

Hvorfor var det ingen som fortalte meg at jeg måtte begynne å gjøre noe med livet mitt da jeg var 9 år? Det var ingen som oppfordret meg til å flytte ut, tjene mine egne penger eller gjøre noe fornuftig på den tiden. Dermed har en 9-åring tatt meg igjen. Thanks a lot, mamma og pappa!

Kanskje det er derfor nettsiden som kan fortelle deg alt som er verdt å vite om Norges befolkning (bedre kjent som skattelister.no), har nettopp dette å si om meg:

Begynner med andre ord å stresse litt med å få disse tallene til å bevege seg i positiv retning. Én løsning er å ringe på døra til en viss smådesperat (beklager til alle store fans) spelemann bosatt på Aker Brygge:

Eventuelt kunne jeg prøvd å skru opp tempen på hendene mine litt:

Her har jeg altså flere muligheter. Og til tross for at småttiser som Willow Smith stresser meg litt, kan jeg puste litt ut ved tanken på at Joralf Gjerstad er født i 1926. Jeg har med andre ord noen år å gå på.

Rybak is back

Etter å ha fått mange (altså to eller tre) forespørsler etter et nytt blogginnlegg om Alexander Rybak, har jeg nå bestemt meg for å bøye meg for gruppepresset. Pluss at blogging er en perfekt mulighet til å unngå lesing. Win win. Forresten så er dette mitt første innlegg med ny data! Merker dere forskjell i kvaliteten på skrivinga eller?

Alexander Rybak har nemlig vært på VG og Dagbladet igjen!!! Lenge siden sist nå..Hva er vel mer naturlig enn å blande inn vinneren av Eurovision Song Contest i utdelingen av Nobels fredspris? Stakkars Rybak er nå uønsket i Kina. Så nå må han altså føre til enda et punkt på listen over steder han er uønsket. Rybak har altså nå et ganske snevert område å bevege seg på her i verden:

Som dere ser er de eneste stedene Rybak er ønsket Island/Grønland, Sibir og Antarktis. Alt annet er off limits. Tydeligvis er det bare de litt kjølige delene av verden som er fan av denne spelemannen. Har hørt at Rybak har en veldig stor fanklub på vestlig del av Sydpolen, for eksempel. True story.

Men dere lurer kanskje fælt på hva Rybak skulle i Kina i utgangspunktet? Joda, der skulle han nemlig være med i en (i følge Dagbladet) "kjempeoppsetning" av en opera. Visstnok var det ikke bare Alex sjæl, som skulle være med i operaen, men hele familien hans. Så nå står altså familien Rybak arbeidsløse. Men altså, er det bare jeg som tenker at fredsprisoppstyret bare er en unnskyldning for å slippe en opera med Alexander Rybak m/fam? Bare se for deg Fairytale i operaversjon liksom. Kinesiske myndigheter står med andre ord i takknemlighetsgjeld til Jagland og gjengen!

Nå er jeg bare litt spent på (les: redd for) hva familien Rybak har tenkt å finne på nå som de er arbeidsløse. La oss håpe de besøker fanklubben på Sydpolen!

When David Guetta takes over

Oh my god ass, hakke tid til å blogge fordi jeg er så opptatt med å se på OsloGirls hele tiden. Tror det kommer ut en ny episode hvert femte minutt eller noe. Ikke rart de jentene der lever et travelt liv når de skal drive på å drikke seg dritings og sove i Frognerparken hele tiden. Neineinei, da synes jeg det er mye lettere å følge med på TrondheimBoys altså. Venter fortsatt i spenning på neste episode. Kommer den ampre stemningen mellom Morten og Martin til å utvikle seg? Hvem tar oppvasken i neste episode? Og sist, men ikke minst: kommer de til å kjøpe kalkunpanettene?

Heldigvis er det sånn at Oslo har mer å by på enn OsloGirls. En av fordelene med å bo i hovedstaden er at alle de kule artistene kommer hit for å holde konserter. Denne uka har det både vært Robyn og David Guetta! Bare litt synd at jeg er litt for kjip for begge de to. Jeg antar at konserten til Robyn hørtes ut som én jævlig lang sang med litt "I keep dansing on my own tralala come hang with me" innimellom. Hørt om variasjon eller? En konsert med David Guetta må vel egentlig bare være som en jævlig dyr kveld ute på byen. Du trenger ikke gjøre annet enn å gå på et helt gjennomsnittlig utested for å få høre "Sexy Bitch" eller "When love takes over". Sikkert mye mer plass på dansegulvet der også. Eneste grunnen til at jeg kunne ha tenkt meg å dra dit må være for å se hvordan han er i et one man show. I alle musikkvideoene han er med i ser han ut som et slags malplassert lite mobbeoffer som har fått lov til å henge med de kule gutta for en dag eller to. Synes også det hadde vært gøy å se etter hvor lenge han klarer å holde ut med samme dansemove. Du må da bli sliten i armene etter å gjøre dette i flere timer i strekk?

Kanskje en idé til neste treningsøkt?