Nær-døden-opplevelse vol. 2

Først vil jeg bare si beklager. Med en så dramatisk overskrift tror jeg nok det er mange av dere som leser dette som rett og slett føler dere tvunget til å lese det. Det er på ingen måte i min hensikt å tvinge noen til å lese bloggen min, og jeg håper at dere som eventuelt har følt det sterke presset klarer å komme over det faktum at noen av innleggene mine ikke er så dramatiske som overskriftene tilsier.

Vel, jeg har altså nesten dødd...igjen. I dag sånn ca. to sekund etter jeg hadde gått ut av døra på skola kom et unidentifyed flying object dalende ned fra himmelen og traff armen min. Jeg har egentlig adri tatt slike rasfare-skilt så veldig seriøst. Frosset vann som faller fra himmelen liksom - er det ikke det som skjer hver eneste gang det snør? Nå har det seg desverre sånn at det frossne vannet som faller fra taket ofte samler seg i ganske store og kompakte klumper som etter å ha falt gjennom lufta i noen meter oppnår en relativ høy hastighet. Å få en slik klump i huet kan med andre ord gjøre litt skade. Heldigvis klarte jeg nok en gang å lure Døden med noen centimeters margin. Nå krysser jeg bare fingrene for at Døden ikke goes all Final Destination on me. Da kan det nok ende med at jeg dør på en langt mer brutal måte. F.eks. slik:

Håper ikke det ble for blodig for dere. Det finnes langt heftigere saker i de filmene der. Har nok blitt litt immun etter å ha sett alle 4 av dem + 5/6 av Saw-filmene. All rævva, hvis dere lurte...

Ellers er jeg ganske sikker på at jeg egentlig hadde noe annet jeg skulle fortelle dere, men jeg har glemt det. Kan man få hukommelsestap av å nesten får en isklump i huet? I så fall skal jeg begynne å bruke det som unnskyldning...