Money for Nothing

Hadde ikke trodd at jeg skulle begynne å angre på at jeg ikke har gjort nok med livet mitt allerede som 20-åring, men når jeg ser ting som dette her, kan jeg bare ikke la være:

Hvorfor var det ingen som fortalte meg at jeg måtte begynne å gjøre noe med livet mitt da jeg var 9 år? Det var ingen som oppfordret meg til å flytte ut, tjene mine egne penger eller gjøre noe fornuftig på den tiden. Dermed har en 9-åring tatt meg igjen. Thanks a lot, mamma og pappa!

Kanskje det er derfor nettsiden som kan fortelle deg alt som er verdt å vite om Norges befolkning (bedre kjent som skattelister.no), har nettopp dette å si om meg:

Begynner med andre ord å stresse litt med å få disse tallene til å bevege seg i positiv retning. Én løsning er å ringe på døra til en viss smådesperat (beklager til alle store fans) spelemann bosatt på Aker Brygge:

Eventuelt kunne jeg prøvd å skru opp tempen på hendene mine litt:

Her har jeg altså flere muligheter. Og til tross for at småttiser som Willow Smith stresser meg litt, kan jeg puste litt ut ved tanken på at Joralf Gjerstad er født i 1926. Jeg har med andre ord noen år å gå på.

Rybak is back

Etter å ha fått mange (altså to eller tre) forespørsler etter et nytt blogginnlegg om Alexander Rybak, har jeg nå bestemt meg for å bøye meg for gruppepresset. Pluss at blogging er en perfekt mulighet til å unngå lesing. Win win. Forresten så er dette mitt første innlegg med ny data! Merker dere forskjell i kvaliteten på skrivinga eller?

Alexander Rybak har nemlig vært på VG og Dagbladet igjen!!! Lenge siden sist nå..Hva er vel mer naturlig enn å blande inn vinneren av Eurovision Song Contest i utdelingen av Nobels fredspris? Stakkars Rybak er nå uønsket i Kina. Så nå må han altså føre til enda et punkt på listen over steder han er uønsket. Rybak har altså nå et ganske snevert område å bevege seg på her i verden:

Som dere ser er de eneste stedene Rybak er ønsket Island/Grønland, Sibir og Antarktis. Alt annet er off limits. Tydeligvis er det bare de litt kjølige delene av verden som er fan av denne spelemannen. Har hørt at Rybak har en veldig stor fanklub på vestlig del av Sydpolen, for eksempel. True story.

Men dere lurer kanskje fælt på hva Rybak skulle i Kina i utgangspunktet? Joda, der skulle han nemlig være med i en (i følge Dagbladet) "kjempeoppsetning" av en opera. Visstnok var det ikke bare Alex sjæl, som skulle være med i operaen, men hele familien hans. Så nå står altså familien Rybak arbeidsløse. Men altså, er det bare jeg som tenker at fredsprisoppstyret bare er en unnskyldning for å slippe en opera med Alexander Rybak m/fam? Bare se for deg Fairytale i operaversjon liksom. Kinesiske myndigheter står med andre ord i takknemlighetsgjeld til Jagland og gjengen!

Nå er jeg bare litt spent på (les: redd for) hva familien Rybak har tenkt å finne på nå som de er arbeidsløse. La oss håpe de besøker fanklubben på Sydpolen!

When David Guetta takes over

Oh my god ass, hakke tid til å blogge fordi jeg er så opptatt med å se på OsloGirls hele tiden. Tror det kommer ut en ny episode hvert femte minutt eller noe. Ikke rart de jentene der lever et travelt liv når de skal drive på å drikke seg dritings og sove i Frognerparken hele tiden. Neineinei, da synes jeg det er mye lettere å følge med på TrondheimBoys altså. Venter fortsatt i spenning på neste episode. Kommer den ampre stemningen mellom Morten og Martin til å utvikle seg? Hvem tar oppvasken i neste episode? Og sist, men ikke minst: kommer de til å kjøpe kalkunpanettene?

Heldigvis er det sånn at Oslo har mer å by på enn OsloGirls. En av fordelene med å bo i hovedstaden er at alle de kule artistene kommer hit for å holde konserter. Denne uka har det både vært Robyn og David Guetta! Bare litt synd at jeg er litt for kjip for begge de to. Jeg antar at konserten til Robyn hørtes ut som én jævlig lang sang med litt "I keep dansing on my own tralala come hang with me" innimellom. Hørt om variasjon eller? En konsert med David Guetta må vel egentlig bare være som en jævlig dyr kveld ute på byen. Du trenger ikke gjøre annet enn å gå på et helt gjennomsnittlig utested for å få høre "Sexy Bitch" eller "When love takes over". Sikkert mye mer plass på dansegulvet der også. Eneste grunnen til at jeg kunne ha tenkt meg å dra dit må være for å se hvordan han er i et one man show. I alle musikkvideoene han er med i ser han ut som et slags malplassert lite mobbeoffer som har fått lov til å henge med de kule gutta for en dag eller to. Synes også det hadde vært gøy å se etter hvor lenge han klarer å holde ut med samme dansemove. Du må da bli sliten i armene etter å gjøre dette i flere timer i strekk?

Kanskje en idé til neste treningsøkt?

Noen å snakke med

Wæow. Først må jeg bare si takk til whoever som var smart nok til å putte bloggen min på framsiden av side2. Snart er jeg like kjendiz som Linnéa ass. Til tross for denne mega-eksponeringen har jeg faktisk ikke fått noen tilbakemelding på "Punk'd by Rybak" fra VG. Lurer på hvorfor. Det kan nok ha noe med at de har hatt nok av andre kjekkaser å skrive om den siste uka. Gikk rundt med følelsen av å bli stalka av Ari Behn her i Oslo, men så skjønte jeg etter hvert at det bare var fordi noen var idiotiske nok til å avbilde han på en mengde reklameplakater. Hvem er det egentlig som vil bli møtt av dette synet hver gang man skal ta banen eller bussen?

Men så er jeg egentlig ganske letta over å ikke bli stalka av Ari da, så jeg skal vel klare å overleve med disse plakatene. Tror nok ikke han er typen som tar et nei for et nei. Hvordan tror dere han klarte å vinne prinsessa og halve kongeriket (vel, nå er han jo ikke kongelig da...eller jo...eller nei)? Tipper Märtha ble så lei av å høre "Märtha, du er som en sooohl fohr mæhj" til slutt at hun bare ga etter og gifta seg med fyren for å få han til å holde kjeft. Problemet var bare at han aldri holdt kjeft. Så nå prøver Märtha å holde seg aktiv og opptatt, sånn at hun skal få slippe å henge så mye med Ari. Og jeg må si hun gjør en god jobb med det! Det jeg derimot tror at Märtha har glemt å tenke på, er at selv om hun klarer å holde seg opptatt med pressekonferanser og diskusjoner med Joralf Gjerstad hele dagen lang, så må hun fortsatt komme hjem til dette:

 Stakkars Märtha. Skjønner godt at hun vil snakke med døde når alternativet er å snakke med Ari Behn.

Underholdning på høyt nivå

Jeg blir stadig imponert over nivået på seriøsitet hos VG. Det virker litt som at de egentlig skulle ønske de var en TV-kanal og ikke en avis, da de i de siste årene har kommet om med en rekke mini-serier om diverse viktige saker. Rikingen, Fanthomas, SMS Roulette, for å nevne noen. Det var bare et spørsmål om tid før noen tenkte på å lage en serie om det fabulouse livet blant bloggere, moteløver og fashionistaer her i Oslo. USA har The Hills og The City med Whitney Port og Lauren Conrad, mens Norge har OsloGirls med blant annet Marie Amanda Agapi og Nathalie Helgerud. For å være ærlig er Marie Amanda den eneste av den gjengen jeg har hørt om før, men så er jeg kanskje ikke så in i det kewle fashion-miljøet her i Oslo (men der har jeg kanskje et mål for året?). For å illustrere at moteinteresserte i Norge kanskje ikke er like kule som moteitresserte i USA, har jeg funnet et par bilder til dere. 

Her er den motebevisste og fabulouse gjengen fra The City

 

Og her har vi Marie Amanda i kjent positur

Hvorvidt OsloGirls kommer til å bli en stor suksess kan dere vel tenke dere til selv... (nå skal det sies at folk som ser på VG-TV kanskje ikke er de mest intelligente sjelene i samfunnet, så skal ikke se bort i fra at denne serien faktisk blir populær).

Men noe bra kommer ut av dette her også: når VG-TV velger å sende en slik serie, antar jeg at de kan sende hva som helst. Derfor vurderer jeg selv å komme opp med et konsept til en miniserie. Jeg har ikke alle detaljene enda, men serien skal hete noe sånt som "Punk'd by Rybak" og handle om alle de stakkars jentene Alexander Rybak blir forelsket i i løpet av en helt vanlig dag i hans liv.

Stay tuned for more details!

Nå har du (tydeligvis) muligheten! Hva ville DU laget en serie om? Send inn ideen din til VG - der er ingen forslag dumme forslag!

Sjokoladefondant and the city

First of all: Er det bare jeg som synes den fordømte gave-saken er sykt uinteressant? Tror faktisk jeg kan gå så langt som å si at jeg bryr meg mer om hva Jens Stoltenberg har på brødskiva enn hvilke gaver han får fra hvem. Nå har visst Navarsete mottatt et armbånd til en verdi av 26 500 kr av Røkke-firma. Det jeg lurer på er: hvem gidder å gi et så dyrt armbånd til LIV SIGNE? Hadde skjønt det hvis det var Jonas liksom...

Sånn. Nå har jeg vært nok samfunnsengasjert for en dag. Må jo passe på det nå som jeg går statsvitenskap. Over til noe mer underholdende. Lørdagskvelden tilbrakte jeg her

Til deres (men ikke min) store skuffelse var jeg ikke på besøk hos Alexander Rybak, men ute og spiste sammen med noen jenter fra klassen. Aker Brygge er nok ikke stedet man går som fattig student, for jeg klarte å svi av hele 400 kr på middag og dessert. Kanskje burde jeg tatt turen innom Rybak likevel? Neidaaa, maten var nesten verdt pengene (noe jeg ikke akkurat kan si om Rybak). Og for første gang i mitt liv bestilte jeg vin til maten (et glass kostet like mye som én flaske på polet). Følte meg skikkelig voksen. Til dessert spiste jeg verdens beste sjokoladefondant

Ååh, jeg kunne spist sjokoladefondant til frokost, middags og kvelds ass. Men nei, i dag spiser jeg faktisk smågodt til frokost. Til gjengjeld har jeg blitt fast passasjer på linje 3 til Sognsvann. Har vært der tre ganger denne uka, og tenker at jeg må ta turen dit i kveld også. Passer veldig godt om du liker å bli passert av menn i 40-50årsalderen som har meldt seg på Oslo Maraton istedenfor å kjøpe seg motorsykkel. Er litt andre typer der også da. På fredag løp jeg forbi en mann i 60-70åra som løp saktere enn jeg går...om jeg hadde amputert føttene. Jeg synes nå det er et boost for selvtillitten uansett når jeg klarer å løpe forbi noen, så jeg bare " IN YOUR FACE, SUCKER!" og han bare...fikk hjerteinfrakt eller noe.

Nå må jeg nok kaste meg over pensum igjen. Hurra! Hva skjer forresten med helt syke reklamer på Spotify for tiden? Gamle damer som ikke kan å uttale "legitimasjon" og folk fra Paradise Fuckings Hotel?! Jaja, nå kan man visst få premium gratis, men det blir for avansert for meg...

SJOKOLADEFONDANT TIL FOLKET - RAGGY

Ragnhild skriver om ting hun ikke har peiling på vol. 9999999999

Halla grabbar! I dag hadde vi en forelesning om skriveteknikk, og jeg kan med sikkerhet si at dette blogginnlegget ikke kommer til å følge oppesettet vi lærte om der. Det var dagens advarsel. Over til alvoret.

Gjør så mye nytt og spennende for tiden. På lørdag var jeg på - wait for it - fotballkamp! Jeg var (sjokkerende nok) bare tilskuer. Var så heldig at jeg fikk se Levangers store sønner bli slaktet av et lag jeg fikk høre lå på bunnen av tabellen, nemlig Oslo City FC. Til tross for at kampen gikk litt dårlig for mine trønderske "venner", hadde jeg og Ida det veldig moro. Min teori er at Oslo City vant kampen på grunn av god karma som de har oppnådd gjennom kulturell variasjon og ulik etnisk bakgrunn på spillerne.  De masjerte inn på banen med kun èn bleikfis med blondt hår, og hva hadde LFK å stille opp med? Jo, en trener fra Island (!!!) og et par karer som har tilbragt mye tid i solariumet. Kampen var så og si avgjort før den startet! Ikke nok med det; de hadde også en liten fyr på kanskje 155 cm som vi bare skjønte at måtte være god.  Hallo, hørt om Mini Jacobsen eller? Han så ganske dum ut der han løp rundt sammen med folk som var gjennomsnittlig en halv meter høyere enn ham, men en ting skal han ha: det var jækla underholdende! 

En annen litt morsom detalj med Oslo City FC var at treneren bare gjenntok to ting under hele kampen. Det eneste han ropte var "Mazoooon!!!" (som var keepern) og "MIKE! MICHAEL! MIKE!!". Det tok oss en god stund før vi skjønte at Michael var kapteinen på laget. Vi hadde flere teorier, som f.eks. at "Mike" av en eller annen grunn var en forkortelse for Oslo City eller at treneren kalte alle Michael fordi han ikke huska hva de egentlig het. For å være ærlig synes jeg litt synd på Michael som ble ropt på sånn ca. hvert andre minutt. Give him a break lizm!

Alt i alt var det en veldig underholdende kamp, selv om den selvfølgelig tapte seg litt da  Mr. Short  Guy ble bytta ut etter type 70 min. Etter kampen trøstet vi oss (vi var selvfølgelig helt heart broken over tapet) med kylling, fløtegratinerte poteter, kake og is før jeg stakk på avslutning av fadderuka. En helt OK lørdag, vil jeg påstå!