Vidunderdiet

Som dere sikkert vet er jeg ufattelig opptatt av å spise sunt...nei, ventnålitt...anywho: her skal dere få noen superkostholdstips.

Hele denne uka har jeg nemlig spist ganske sunt. Og hva er grunnen til det? Selvdisiplin? I wish... Neida, grunnen er rett og slett mangel på penger. Jeg har faktisk gått rundt og regna på hvor mange knekkebrød jeg kan spise om dagen for at vi ikke skal gå tom før mandag. Mitt tips er altså: bruk pengene dine på noe annet enn mat!

Neste tips tror jeg kanskje ligger på grensa til å være fornuftig (I know, hard to believe). Har du lyst på sjokolade midt i uka, må du rett og slett bare si til deg selv: "du får vente til fredda!". Jeg har tenkt så mye på sjokolade denne uka at jeg må ha sagt "du får vente til fredda" til meg selv rundt 50 000 ganger. Når det først blir helg bør du kanskje prøve å unngå den bommerten jeg begikk i går. Dagen startet ganske bra, med knekkebrød både til frokost og lunsj. Deretter forbrente jeg rundt 400 kalorier på trening (åh, jeg elsker at alle maskinene på treningsstudioet forteller deg hvor mye du forbrenner i løpet av treningsøkta). På vei hjem fra trening gikk jeg og Slængsibængs innom butikken og kjøpte banan, yoghurt, paprika og sopp...åh, om vi bare hadde stoppa der! I tillegg kjøpte vi popcorn, ostepop (fra first price, selvfølgelig), cola (også fra first price, selvfølgelig) og 200 gram melkesjokolade. Da vi kom hjem laga vi tidenes beste calzone. Egentlig var jeg mett da jeg var ferdig med halve, men jeg måtte selvfølgelig stappe i meg resten også. Derretter var det på tide å hive i seg popcorn, ostepop og sjokolade. Ostepopen ble naturligvis spist med kniv og gaffel. Classy!

Konklusjon: Ja, det er sikkert lurt å sette seg mål om å bare spise godteri i helgene, men man bør vel prøve å begrense seg litt. En positiv ting kom iallefall ut av fredagskvelden: gjennom å spise godteri til kveldsmat sparte vi inn noen knekkebrød som vi sårt trenger til resten av helga.

Mannen i mitt liv

Jajaja, jeg vet jeg har blogget litt plagsomt mye i det siste, men jeg prøver bare å gjøre opp for alle de dagene jeg ikke har blogget i fortiden og alle de dagene jeg ikke kommer til å blogge i fremtiden. Lenge leve ustabilitet. Dessuten er det litt vanskelig å lese 150 000 blogger om dagen uten å bli inspirert til å blogge litt selv. Grunnen til at jeg følte en stor trang til å skrive et blogginnlegg akkurat nå, er 1) Jeg sitter alene på stua og kjeder meg og hører på alt bråket fra naboleligheten while kopen av en room mate jeg har ligger å sover enda (hva er vitsen med å ha venner når de ikke kan underholde deg fra tildlig på mårran til seint på kveld? Helt ubrukelig ass), og 2) jeg har funnet mannen i mitt liv. Her er han:

Ja, det er Jon Stewart. Og ja, han er kanskje litt eldre og gråere i håret enn meg...og kanskje er han litt mer gift og har litt flere unger enn meg...og muligens bor han i et annet land enn meg... Men er det ikke sånn at love has no boundaries da? Han har iallefall alle kvalitetene jeg ser etter hos en mann...vel, han har én: HAN ER GENIAL! Og det er for så vidt den viktigste egenskapen en mann kan ha...

Mårrasblåggging

Vet dere hva? I dag starter jeg ikke på skola før klokka 11. Det er så fint å kunne legge seg litt senere enn normalt og sove litt lenger enn normalt (nå kan det jo diskuteres hva som er normalt i mitt tilfelle, med tanke på at jeg bare har tre dager i uka hvor jeg må opp tidlig). I dag ble jeg derimot revet ut av min skjønnhetssøvn klokka 07:30 av at noen holdt på å rive ned veggen inn til soverommet mitt. Nå var det sannsynligvis ikke akkurat det de holdt på med, men det hørtes sånn ut. Det har kommet mystiske lyder fra nabohuset i flere måneder nå. Vel, det er vel kanskje ikke mer mystisk enn at de holder på å pusse opp der borte, men det høres så mye mer spennende ut når jeg kaller det "mystiske lyder". I dag var det iallefall helt ekstremt. Sikker på at veggen min rista. Lurer på om det kanskje er noen som har leid inn en human vekkerklokke til meg? Noe så ufattelig ondskapsfullt! I tillegg holder jeg på å bli forkjøla. Ondskapsfullere.

Sånn bortsett fra at jeg er utrolig trøtt akkurat nå, har jeg det egentlig ganske fint. Dagene går med på spising, soving, trening og skole. Jeg er nesten som en baby (mhm, når jeg får baby skal jeg få den til å trene og gå på skola....superbaby!). Ja, også går selvfølgelig dagene med på å planlegge nøye hva jeg kan spise for at vi skal holde ut en hel uke med maten vi har kjøpt inn. Det er faktisk ganske moro å spare penger. Man begynner faktisk å verdsette de dagene man har pålegg på knekkebrødet.

Anywho, nå må jeg vel stikke på skola snart så jeg ikke kommer for seint og må sitte fremst og bli torturert av den skumle foreleseren.

Her er et random, ugly bilde fra helga som jeg har stjælt:

PS: Dette er et av de bedre bildene

Tidenes mest produktive søndag

Hva er egentlig vitsen med søndager? Det er den dagen du mest sannsynlig er død etter fredag og lørdag, men samtidig er det den dagen du har mye å gjøre fordi du har utsatt det tidligere i helga. Neihuff, menneskeheten er virkelig idiotisk. Rart vi ikke har klart å utrydda oss selv sånn helt fullstendig enda. For min del hadde jeg planer om å trene og gjøre unna en del skolearbeid i dag, men so far har jeg gjort tre ting: grilla meg i solariumet, spist mat på Mækkærn og drukket kaffe. I går kveld var jeg ute og brukte penger og frøs mer enn jeg hadde det moro, så planen var altså å gjøre noe lurt i dag sånn at jeg hadde noe å føle meg bra over. Den planen gikk jo litt i dass. Jeg brukte opp den siste hundrelappen jeg hadde å leve på fram til 15. februar og pakket i meg kalorier istedenfor å forbrenne dem. Nå har jeg gjort så lite fornuftig i dag at det rett og slett ikke er noe vits i å prøve å gjøre noe lurt resten av kvelden heller. Screw matte, statistikk og ORG. Hello That '70s Show og Better Off Ted!

Noen av dere som sånn ever klarer å gjøre noe lurt på søndager? I så fall: tell me how!

Dagens traumatiske hendelse

Siden de fleste topplistebloggerne - som naturligvis er mine store forbilder - ser ut til å være ekstremt opptatt av trening og kosthold for tiden, har jeg kommet til den konklusjon at jeg også må bli det (det sier jo seg selv, da-ah). Derfor har jeg tenkt å komme med et skikkelig bra treningstips til dere.

Jeg antar at det kanskje muligens finnes noen der ute som sliter med å yte 100 % når de trener (det gjelder selvfølgelig ikke meg da, men alle kan ikke være som meg heller. Hehehehehehehhhhhh). Da er trikset å melde seg inn i et skikkelig billig treningsstudio som du ikke helt 100 % sikkert stoler på at gir deg de beste treningsmulighetene. Dropp SATS og 3T og alt det der, og gå for eksempel heller for noe gjennom studentskipsnaden. Jeg har selv nylig meldt meg inn i treningsstudio gjennom SiB og har i dag vært så heldig at jeg har blitt lurt til å bli med på intervalltrening mot min egen vilje. I dag hadde nemlig jeg og Ida bestemt oss for å være med på en spinning-time. Ingen av oss har så mye erfaring med spinning, så vi tenkte at det var greit å være med på en av de litt lettere øktene til å begynne med. Etter vi har gått inn på spinning-rommet, satt oss på syklene og døren har blitt lukket bak oss, får vi beskjed om at han som egentlig skulle ha timen har blitt syk og at vi derfor måtkjøre intervalltrening i dag. Både jeg og Ida ler en nervøs latter og ser på hverandre med frykt i øynene. Akkurat da hadde jeg mest lyst til å hoppe av sykkelen og løpe hjem.til isen og browniesen som jeg visste ventet på meg. Av en eller annen merkelig grunn bestemte jeg meg for å bli. Jeg kan med hånden på hjertet si at de 55 minuttene jeg tilbrakte på spinning-sykkelen i dag var noen av de kjipeste og lengste minuttene i mitt liv. Dere aner ikke hvor lyst jeg hadde til å legge meg ned på gulvet i fosterstilling og grine. Jeg er ærlig talt ikke sikker på om dråpene som falt fra aniktet mitt i løpet av de 55 minuttene var svette eller tårer. Jeg klarte på merkelig vis å komme meg gjennom timen uten å dø, men jeg ser ikke bort fra at dette vil gi meg varige mén. Vil jeg klare å gå i morgen? Vil jeg noen sinne klare å sette meg på en spinning-sykkel igjen?! En slik traumatisk hendelse gjør at jeg sitter her med mange ubesvarte spørsmål, og det eneste jeg kan gjøre er å håpe på at tiden vil lege alle sår.

Mitt tips til dere som ønsker å komme i form, men som ikke har viljestyrken, er altså følgende: få noen du ikke stoler på til å hjelpe deg med treninga!

Man måste vara en idiot för att kalla sig klok, man måste vara liten för att vara stor

Nå skal jeg vise dere noe, folkens! Noe helt fantastisk. Noe eksepsjonelt. Jeg skal nemlig vise dere verdens (for øyeblikket) fineste sang. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg kunne hørt på denne sangen 24 timer i døgnet. Sangen jeg snakker om er Halleluja av [ingenting]. Hvis dere leser dette blogginnlegget og har en viss grad av sunn fornuft inni den runde greia dere har mellom skuldrene, må dere høre denne sangen. Jeg sier som Dagbladet: "Halleluja for en åpningslåt"



Låten er på albumet Tomhet, Idel Tomhet, som dere naturlichvis kan finne på Spotify. Det blir kanskje litt for vanskelig for dere, så jeg har gjort som Jonathan sier (det er jo han som gir meg alle mine hverdagsråd. He's a vice man!) og fiksa en spilleliste for dere her. Det at jeg brukte mye tid og krefter på å lage den spillelisten, viser bare hvor mye jeg vil at dere skal høre på albumet. You know what to do - don't let me down, peepz!

Impulsblogging

First of all: de av dere som ikke er fornøyd med blogginga mi nå kan bare pisse off. Rekordmange innlegg på kort tid her! Secondly: nå blogger jeg helt og fullt på impuls. Som dere sikkert har lagt merke til, er alle mine blogginnlegg nøye planlagt. Mine blogginnlegg kjennetegnes som dere vet av gode formuleringer, plettfri setningsoppbygging og korrekt rettskrivning. Her lages det utkast på utkast og kladd på kladd før noe som helst blir publisert. Alt som blir publisert går naturligvis også gjennom sensur. Vil ikke ha noe upassende språk eller oppsiktsvekkende innhold her inne. "Mange av dere er ikke klar over hvor mye tid og arbeid jeg legger ned i bloggen"

Nei, sårri, det er jo faktisk ikke sånn blogging fåregår. Jeg følger med på en del store norske blogger, og nesten hver dag synes jeg at jeg kan lese om bloggere som "rett og slett ikke orker å blogge mer" fordi det visstnok er så slitsomt og tidkrevende. Neste dag kommer de sannelig med en "jeg har fått tilbake blogglysten!". Og sånn fortsetter det. En dag er de "kjempelsitne" av å trykke på et par hundre taster én eller flere ganger om dagen, mens en annen dag er de supermotivert. Hvis man har så sykt lyst på trivelige og motiverende kommentarer, kan man ikke heller lage et blogginnlegg hvor det står "hei, i dag vil jeg ha ekstra oppmerksomhet. Pliz post en kommentar hvor du skriver hvor bra bloggen min er. På forhånd takk"? Bare et lite tips fra meg til dere superkule (men slitne og utbrente) topplistebloggere som får i gjennomsnitt 50 000 kommentarer per blogginnlegg!

Bare se hvor slitsomt dette ser ut. Er dere klar over hvor mye muskelkraft som går med på å trykke på disse bokstavene eller?

Coffee

HÆIHÆI BLOGGEEEEEN! I know what you're thinking. To blogginnlegg på én dag - what the hell is going on? Tenkte bare jeg skulle skrive litt om vår begivenhetsrike dag på Åsane. Det største og mest amazinge som skjedde, var nok at jeg og Ida klarte oss å komme oss på riktig buss både til og fra Åsane. Vi klarte riktignok å sose litt fram og tilbake for å finne gratisbussen som skulle gå dit, men vi fant riktig buss til slutt. Ellers er jeg ganske førnøyd med dagen. Believe it or not, men har ikke brukt så alt for mye penger.

Jeg var derimot så lur at jeg kjøpte meg en mini-kaffetrakter. Sikkert ikke et av mine mest fornuftige kjøp, men den var jo bare så søt. Nå har vi to vanlige kaffetraktere, en mini-kaffetrakter og en presskanne på kjøkkenet. Virkelig nødvendig.

Toshdah

Heiheihallå! What a beautiful morning! Våknet av saging/snekring/godknowswhat i nabohuset. Har fortsatt ikke helt skjønt hva de driver på med der borte, for alt dette bråket har pågått siden i høst. Kanskje de har en sagemaskin (eh, verktøy er ikke min sterkeste side) for å sage opp veden sin? Normalt å ha det i huset liksom. Anywho, nå er jeg på vei ut av døra. Skal til IKEA på Åsane i dag. Vi må jo benytte oss av at det er gratisbuss i Europas mest forurensede by nå for tiden. Hvis vi finner bussen da. Vi er vel ikke akkurat kjent for å sette oss på riktige busser til riktig tidspunkt.

Nothing suits me like a suit

Nå gjør jeg noe som sikkert strider mot alle blogg-regler. Nemlig å oppdatere bare for å oppdatere. Må vel kanskje gjøre litt for å holde denne bloggen i live også da.

Jula har vært trivelig og det var herlig med ferie og hipp hurra og alt det der. Nå er jeg back in business igjen, bokstavelig talt. Tror nok hjernen min skal få litt å bryne seg på dette halvåret, med tanke på de koselige fagene vi har. Men det at de er vanskelige og at jeg ikke må noen måte liker dem gjør at jeg får enda litt mer lyst til å kicke ass på eksamen. Det er gøy å klare ting man egentlig ikke er så flink til, hvis dere skjønnær hva jeg menær!!!? Uanzzzett da dudez and dudettez: det er sykt kaldt her! Sånn, nå fikk jeg skrevet det som sikkert 4,8 millioner andre nordmenn har skrevet eller sagt ca. 50 000 ganger i løpet av de siste ukene (bortsett fra de som bor i sånn type Kautokeino da...der er det faktisk plussgrader for tiden. What the hell?). Jeg har ikke noe i mot at det er kaldt ute jeg altså, SÅ LENGE JEG BOR I ET ISOLERT HUS. Fy søren ass, det er kjipt å bo i en bygård fra 1912.

Janei, dette ble jo ikke så fornuftig. Men dere liker vel ikke fornudt, eller hva? Her er litt mer usakligheter: jeg anbefaler dere å se den hundrede episoden av How I Met Your Mother, for der har de nemlig laget en veldig fin musikal-scene om suits. Nothing suits me like a suit!