Mannen i mitt liv

Jajaja, jeg vet jeg har blogget litt plagsomt mye i det siste, men jeg prøver bare å gjøre opp for alle de dagene jeg ikke har blogget i fortiden og alle de dagene jeg ikke kommer til å blogge i fremtiden. Lenge leve ustabilitet. Dessuten er det litt vanskelig å lese 150 000 blogger om dagen uten å bli inspirert til å blogge litt selv. Grunnen til at jeg følte en stor trang til å skrive et blogginnlegg akkurat nå, er 1) Jeg sitter alene på stua og kjeder meg og hører på alt bråket fra naboleligheten while kopen av en room mate jeg har ligger å sover enda (hva er vitsen med å ha venner når de ikke kan underholde deg fra tildlig på mårran til seint på kveld? Helt ubrukelig ass), og 2) jeg har funnet mannen i mitt liv. Her er han:

Ja, det er Jon Stewart. Og ja, han er kanskje litt eldre og gråere i håret enn meg...og kanskje er han litt mer gift og har litt flere unger enn meg...og muligens bor han i et annet land enn meg... Men er det ikke sånn at love has no boundaries da? Han har iallefall alle kvalitetene jeg ser etter hos en mann...vel, han har én: HAN ER GENIAL! Og det er for så vidt den viktigste egenskapen en mann kan ha...